Oslo: Etter en påsketurné i munn- og klovsyke Danmark, er Veslefrikk tilbake i Norge igjen. Uten munn- og klovsyke, men fulle av lyst til å fortelle om Danmark, den spesielle hjemferden («turnebussen vår knakk, så vi måtte haike hjem») og Ikke minst den nye LPen, «Veslefrikk live».
Den ble spilt inn rett før jul i Danmark, og byr på en interessant blanding av gammelt og nytt. Ja, fem av de fjorten sangene er faktisk så nye at de ikke finnes på plate i det hele tatt — noe som er sjelden kost for liveplater.
Og hva mer er: I tillegg til at de gamle velkjente låtene (som «1980», «De kaller oss pøbler», «Anna og jeg>> og ikke minst «Stå på») byr på det drivet og den energiutladning som kjennetegner Veslefrikk live, så er en av de nye sangene, «Lære meg å si nei», noe av det desidert beste jeg noen gang har hørt fra Veslefrikk. Rolig, klangrik og majestetisk flyter den fram, og peker mot en oppmykning av det strikte «stå på»-formatet som enkelte hevder at Veslefrikk har stivnet i.
Dessuten presenterer Veslefrikks nye gitarist, Halldor Krogh, seg sjøl på beste mulige måte på denne låten. Sammen med Turid Pedersen, sluttet Halldor seg i fjor høst til Veslefrikk, men uten dermed å si far veltil sin tidligere gruppe Nøkken. Både han og Turid spiller den dag i dag i begge grupper.
— Et slikt dobbeltløp kan nok være vanskelig til sine tider, men det er uten tvil utviklende å gjøre to ting samtidig, sier Halldor og forklarer hvorfor:
— For det første har Nøkken og Veslefrikk et ulikt publikum som gir forskjellig slags respons, slik at det å stå på scenen med Veslefrikk blir nokså ulikt det å stå på scenen med Nokken.
— Og for det andre skiller de to gruppenes komp seg så pass mye fra hverandre, at mitt gitarspill i Veslefrikk nødvendigvis må bli forskjellig fra det jeg leverer i Nøkken.
Halldors inntog har gitt gruppa en ny musikalsk profil, siden han erstatter både Hege Rimestads fele og Hilde Johannesens gitarer. Turids inntreden på sin side, har forandret det vokale, i og med at gruppa med henne nå har to vokalister.
— I bcgynnelsen var det nok vanskelig både for Anne-Grete og meg, innrømmer Turid. — Begge var vi vant med å kunne leke litt med tonehøyder og fraseringer. men det nytter ikke når man er to. Da må man innordne seg og bli mer displinert. Men uansett startvansker, nå går det bra og nå er det orntli gøy, mener Turid og får umiddelbar støtte av Anne- Grete som repliserer:
— Jeg fikk nytt pågangsmot da Turid og Halldor kom med.
Med to Danmarks-turnéer på mindre enn et halvt år, skulle man nesten tro at Veslefrikk hadde glemt Norge. Men det har de ikke forsikrer Per Vestaby.
— Vi har nettopp hatt tre spillinger i Oslo. og jeg gledet meg til dem som et lite bam. Og gledet seg gjorde Per også til turneen som gruppa la ut på i begynnelsen av mai, to uker på Vestlandet og Østlandet.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 19. mai 1982)
Les også: Veslefrikk, T-banen og Oslo (arkivintervju fra 1980)
Les også: Veslefrikk vil utvide sitt rike (arkivintervju fra 1981)
