(intervju opprinnelig publisert februar 1988)
Sist helg spilte Warren Zevon tre kvelder på Sardines i Oslo, hvorav to gikk for stappfulle hus. Vi overvar den første, som utvilsomt vil bli husket lenge om enn ikke bare av musikalske grunner. Etter at store lydproblemer tidlig i settet truet med å ødelegge stemningen både på og nedenfor scenen, bedret ting seg radikalt etter hvert. Godlyden kom, og med den entusiasmen. «Werewol ves Of London», «Sentimental Hygiene», gammelt som nytt satt som et skudd.
Det er første gang i Warren Zevons karriere som turnéartist at han spiller tre kvelder i en by.
– Med fare for å høres klisjépreget ut, valgte jeg tre dager i Oslo av den enkle grunn at jeg ble så glad i byen og det norske folk sist jeg var på besøk hos dere, sier Warren Zevon som har bøker med Henrik Ibsen og Knut Hamsun liggende på hotellrommet. Også det et resultat av hans «oppdagelse» av og nysgjerrighet på Norge og vår kultur, hevder han.
Og da kan vel vi kvittere med å si at den store interessen for hans Norges-konserter skyldes den meget imponerende comeback-LPen «Sentimental Hygiene» som kom ut i fjor vår.
Med litt hjelp fra folk som Neil Young, Bob Dylan, David Lindley, Don Henley, Jennifer Warnes og ikke minst platens faste backingband R.E.M., leverte den 40-årige russisk-ættede amerikaneren en av fjorårets beste LPer. Mer enn fire år etter hans forrige Lp «The Envoy» og ti år etter hans eneste lille hit, «Werewolves of London».
Godt av pause
— Kanskje flere artister burde prøve min oppskrift, å trekke seg tilbake noen år? Jeg er i hvert fall sikker på at jeg hadde godt av pausen. Jeg fikk tid til å tenke over min situasjon, og jeg fikk tid til å skrive sanger i mitt eget tempo uten at noen sto bak skulderen og maste om et nytt «produkt». Kort sagt, oppholdet ga meg ny inspirasjon som kom godt med da jeg begynte innspillingen av «Sentimental Hygiene», sier Warren Zevon uten å komme inn på de personlige problemene han også har slitt med. Men mer om det seinere.
Warren Zevon har i hele sin karriere vært omkranset av prominente størrelser. Før han platedebuterte spilte han piano for Everly Brothers, og på debutplata figurerte hans gode venn Jackson Browne som produsent og beskytter, mens med lemmer av Eagles og Fleetwood Mac besørget backingen. Og med den lista som han kan skilte med på «Sentimental Hygiene», ser hans vennekrets altså ikke ut til å ha blitt særlig mindre med årene. Samtidig som publikum ser ut til å vokse sakte men sikkert.
Inspirerende
– Det var i hvert fall flere som ville se meg da jeg turnerte USA rett før jul, enn det har vært på tidligere turnéer. Og selv om målet mitt ikke er å spille for flest mulig mennesker, er det jo alltid inspirerende å se at folk setter pris på hva du gjør, uttaler Warren Zevon som tidligere bodde i Los Angeles, men som de siste årene har vært bo satt i Philadelphia.
– De fleste som kjenner meg vet at jeg for en del år tilbake hadde store dop- og alkoholproblemer, og at jeg frivillig la meg inn til avvenning. Men det var ikke alkoholen som gjorde at jeg trakk meg ut av bransjen og flyttet til Philadelphia, det var faktisk noe så naivt som kjærlighet. Jenta jeg bor sammen med i dag kom derfra, og siden jeg ble nokså desillusjonert med hele musikkbransjen etter at også «The Envoy» ble en LP som alle «digget», men ingen kjøpte, syntes det å være en god idé å dra dit, forklarer Warren som presiserer at han også i «pausen» var aktiv.
– Foruten å skrive sanger har jeg turnert mye de siste årene. Både helt på egen hand og med fullt band. Men jeg hadde ingen lyst til å forsere ting, og gjorde ingen forsøk på å kontakte plateselskap før sommeren 1986. Da hadde jeg alt det materialet som skulle til for å lage en god LP, sier Warren Zevon som innrømmer at sangene kommer lettere enn ordene.
Musiker, ikke poet
– Jeg er ingen forfatter og sliter voldsomt med tekstene. Det er de som holder igjen, musikken kommer av seg selv når jeg først har fått knotet ned ordene. Kanskje er jeg vel ambisiøs med tekstene?
Ikke slik å forstå at jeg har ambisjoner om å forandre folks liv med mine tekster, men for min egen del er det unektelig mye hyggeligere å kunne synge noe med litt mening i stedet for å bare la-la seg igjennom teksten, avslutter Zevon som etter Europa-turneen vender tilbake til USA for å skrive flere låter til en ny LP som han håper skal foreligge før utgangen av 1988.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i flere aviser februar 1988. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende)
