Siden påske er tre av Sveriges største artister kommet med nye album. Håkan Hellström med studioplate som erstatning for konsert som ikke ble av, Lars Winnerbäck og Thåström med hvert sitt livealbum fra den gangen det fortsatt var mulig med store konserter.
Det er heldigvis ikke så lenge siden. Winnerbäck sto på scenen i Oslo Spektrum så seint som 23. november i fjor, og bare seks dager etter var det turnéfinale i Globen i Stockholm. Og det er denne konserten som nå er sluppet som «Globen 2019.11.29».
Lars Winnerbäck «Globen 2019.11.29» (United Stage Management Group)
Jeg var på Spektrum-konserten og ble overbegeistret, og kan nå konstatere at Globen-konserten fulgte nesten nøyaktig det samme oppsettet som den i Oslo. Eneste forskjell er at mens konserten i Spektrum bød på 22 konserter, fikk Globen-publikum med seg ytterligere fem. Heriblant klassikeren «Om du lämnar mig nu» som jeg vet mange norske Winnerbäck-fans savnet i Spektrum.
Les også: Suveren hjemmeseier for Winnerbäck
Som konsertplate funker «Globen 2019.11.29» som en god dokumentasjon av Lars Winnerbäck anno 2019, samtidig som den vil kunne funke som et kjært minnesalbum for alle de som opplevde svensken på fjorårets «Eldtuppen»-turné.
Men ved at Winnerbäck har valgt å dokumentere konserten akkurat slik den var, helt uten redigeringer, omstokking eller andre fiksfakserier (med mulig forbehold for noe verbalt mellomsnakk) tilfører den heller ikke noe nytt. Og da forsvinner nødvendigvis noe av den atmosfæren og stemning som finner sted i et fysisk møte mellom musiker og publikum og som gjorde Eldtuppen-konsertene så spesielle.
Men kanskje er dette et luksusproblem som bare vi som faktisk så ham på en av konsertene opplever? For framfor alt skaper Lars Winnerbäck på over to timer lange «Globen 2019.11.29» en lun atmosfære som det føles godt å oppleve, mens man gleder seg over den store låtskatten han så raust byr på.
Thåström «Klockan 2 på natten, öppet fönster» (Razzia Records)
Thåström har valgt et helt annet opplegg for sitt livealbum «Klockan 2 på natten, öppet fönster…». Basert på hans «Centralmassiv»-turné 2017 og 2018 har han komprimert tre totimers-konserter i Stockholm, Göteborg og Malmö til et fortettet livealbum på ni låter som klokker inn på 44 minutter.
Og mens Winnerbäck er i det lune hjørnet på sin liveplate, satser Thåström fullt ut på den intensiteten og nerven som ligger i hans musikk og som jeg blant annet fikk oppleve på turnépremieren i Göteborgi oktober 2017. Det var en stor konsert som holdt meg fjetret fra begynnelse til slutt, men jeg husker likevel at jeg også følte at det innimellom ble for massivt. At konserten var så mektig at den ikke hadde tatt skade av noe mer luft innimellom.
Les også: Thåström i Göteborg: Massivt bra
Når jeg nå hører «Klockan två på natten, öppet fönster…» virker den mulige innvendingen irrelevant. For her er det nettopp dramaet, spenningen, nervene og intensiteten som gjør dette til en sjeldent sterk liveplate, der Thåström og hans musikere dyrker et skjør-brutalt univers som bare er hans helt eget.
Av de ni låtene på plata er tre hentet fra hver av de to siste, og bare en fra før «Skebokvarnsvägen 209», albumet som i 2005 innledet et nytt kapittel i stockholmerens karriere. Det er også verdt å merke seg at Thåström slik har valgt vekk både gamle Imperiet/Ebba Grön-klassikere og sin store 2005-hit «Fan fan fan», som ellers pleier å inngå på konserter.
Det er sikkert mange som gjerne skulle sett at noen av disse var med også på «Klockan 2»-albumet, men det handler nok helst om mye vil ha mer. For en «greatest hits»-utvidelse kunne fort gått utover den nerven dette albumet utstråler og balanserer på, fra mektige «Centralmassivet» via selvbiografiske «Brev til 10e våningen» til den avsluttende hyllesten til Dan Anderson i «Om Black Jim».
Redigeringen ned til «bare» ni låter føles i den forstand som helt riktig. «Klockan 2 om natten, öppet fönster…» framstår som en suveren liveplate med en artist som fortsatt «är på väg».
Av Leif Gjerstad
