George, Angus og Malcolm Young har vært sentrale i australsk rock de siste 50 årene. Etter at George døde i oktober og Malcolm nå i helgen, er det bare lillebror Angus igjen.
Det er vel knapt noen rockinteresserte som trenger betenkningstid for å plassere Angus og Malcolm i riktig band: AC/DC. Litt verre er det kanskje med eldstemann av de tre Young-brødrene, George. Han havnet med årene litt i skyggen for Malcolm og Angus, til tross for at det var han som viste veien med Easybeats (du vet, bandet med klassikeren «Friday’s On My Mind») og seinere også hadde stor suksess med Flash & The Pan. Men George holdt seg likevel litt mer i bakgrunnen, og trives kanskje aller best i produsentrollen.
Blant annet var han medprodusent på de fem første albumene til AC/DC, fra «High Voltage» i 1975 til «Powerage» i 1978. Sammen med Easybeats/Flash & The Pan-kompis Harry Vanda produserte han også alle albumene med sistnevnte, inntil de sa takk for seg tidlig på 1990-tallet. Ikke lenge etter valgte George Young å pensjonere seg, og bodde for det meste i Portugal fram til sin død, 22. oktober.
Bandleder Malcolm
George Young ble 70 år, seks år mer enn Malcolm Young var da han døde lørdag 18. november. Selv om manges AC/DC-øyne har vært på spretne, lille gitarist-Angus i sin skoleuniform, blir rytmegitarist Malcolm gjerne trukket fram som bandets musikalske hjerne og fremste låtskriver. Flertallet av de klassiske gitarriffene AC/DS har strødd rundt seg med, har også hatt hans signatur. Malcolm var med på å starte bandet i første halvdel av 1970-årene, men forlot det i 2014, da det ble kjent at han led av demens. Den siste tiden har helsetilstanden forverret seg, før han lørdag plugget ut for godt.
Og dermed er det bare yngstemann Angus (62) igjen av de tre høyenergiske Young-brødrene.
Av Leif Gjerstad
PS! New York Times har en litt lengre sak med/om Malcolm Young, hvor de også byr på en spilleliste med noen av hans mest kjente låter. Du kan lese saken og høre låtene her.
Les også: Livet er en fest (arkivintervju fra 1980)
Les også: Fast grep (arkivintervju fra 1988)
