Bokdebutant: Naja Søtje-Thomsen

Sine første år levde Søtje-Thomsen i Danmark, og når hun nå bokdebuterer vender 32-åringen litt tilbake til gamlelandet. Møt Naja Søtje-Thomsen her! 

Aktuell med romanen «Vi levde i går», utgitt på Cappelen Damm forlag.

Kort om deg selv?

– Jeg er dansk, men har bodd mesteparten av livet mitt i Oslo. Foruten min nye debutant-hatt, bruker jeg til daglig en manusforfatter for TV-hatt. Jeg er frilanser og det har til tider vært mange hatter, er for eksempel også yogalærer. Og bakenfor det er jeg kjæreste, venninne, søster og datter. 

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg tenker: Siden godnatthistoriene om Museline og Muselone, som mamma diktet opp fortløpende mens hun fortalte dem hver kveld før natta, da jeg var liten. Da vi flyttet til Norge hjalp hun meg med å skrive brev til pappa og vennene i Danmark. Norsk skriftlig var yndlingsfaget på skolen, før gym. Og så hadde jeg fra tidlig en historie som jeg higet etter å folde ut og kikke nærmere på. 

Hva handler boka di om? 

– «Vi levde i går» handler om en 21 år gammel jente som en ettermiddag får en telefon fra moren om at faren er død. Det er en beskjed som hun har kviet seg for og prøvd å forberede seg på, for faren hennes var det man kalte for en skjev eksistens. Som nærmeste pårørende reiser hun til Skagen der han bodde, for å rydde etter ham, begrave ham, og kanskje fremfor alt: lete etter tegn på hvem han var, og hvem de var for hverandre.

Boka handler om drømmeturen til BonBon-land, som ble til en Faxe Kondi på en benk på Christiania. Om å feire jul sammen – alle sammen – for første gang på 13 år.  Og hvorfor han dro midt i gavene. Om å finne brev som man sendte som barn, ungdom og ung voksen, som han tok vare på selv om han ikke svarte på dem. Men å likevel finne tegn på den største kjærligheten – og å se solnedgangen sammen i Gammel Skagen, den siste sommeren.

Boken handler om å alltid og aldri være der. Den handler om Skagen om sommeren OG om vinteren. 

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka? 

– Så gjerne. Jeg er selv vokst opp med en i utgangspunktet vakker og kjærlig pappa som dessverre gradvis gikk opp i (hasj)røyk. Han var alltid tilstede i bevisstheten min, og siden vi bodde i forskjellige land mesteparten av tiden, og han var dårlig til å høre fra seg, måtte jeg selv fylle inn hullene i narrativet. Slik ble han en blanding av virkelighet og fiksjon, en uovervinnelig kombinasjon! 

Litt etter at han døde begynte jeg på skriveskole, og uansett oppgave, så jeg at tekstene mine handlet om ham. Da jeg til slutt skulle skrive langtekst, stod historien foran meg som et viltert, vakkert og dragende kratt. 

Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Et tilsynelatende lett, men i virkeligheten stort spørsmål. Sånn overordnet prøver jeg å kjenne etter og bruke tida godt på det jeg, mine nærmeste og verden trenger for å ha det godt og blomstre. Hehe. 

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!