– Jeg har alltid skrevet låter om hverdagslivet, og ser ingen grunn til å slutte med det. I den forstand synes jeg tittelen på min nye LP, «Everyday Life», er dekkende for det jeg står for.
Sier Henning Kvitnes, som i disse dager er aktuell med ny LP – hans sjuende – og en ny utgave av sitt band Little Eden. Halden-rockeren, som solgte 10 000 av sin forrige LP «Solitude Road», har på sin nye LP en mer jordnær sound enn på forgiengeren, men ønsker ikke å overdramatisere forsk|ellen.
– Det musikalske grunnlaget bygger på det samme, forskjellen ligger først og fremst i instrumenteringen. Etter «Solitude Road» gikk jeg lei av keyboards, og jobbet denne gang derfor mer ut i fra akustiske gitarer. Det kan synes som om den jordnære vinklingen er noe som ligger i tida, men for meg er ikke dette noe nytt. Ser du tilbake på mine plater så har jeg aldri veket særlig langt fra røttene, hevder Henning og fortsetter:
– Utviklingen på 80-tallet har vært preget av to skritt fram og ett tilbake. Litt for mange musikere har kastet seg litt for raskt og ukritisk over det som har vært «nytt». Den nye teknologien er i mange miljøer blitt selve ledetråden, i stedet for et verktøy. Men de siste par årene har musikken kommet mer i fokus igien. Musikere kan igjen være musikere. Det er lov å være ekte og hente inspirasjon fra gamle ting, og jeg ser derfor relativt lyst på rocken i 90-årene.
Folkelig Kvitnes?
Som plateartist feirer Henning Kvitnes om noen få måneder tiårsjubileum. En ferd som startet med Young Lords, og via Saturday Cowboys og Next Step har ført ham fram til Little Eden.
Dagens besetning forøvrig med gamle Young Lords og Saturday Cowboys-medlemmer i rekkene. Men uansett band og besetning, alle hans grupper har båret Kvitnes’ klare personlige stempel. Og med tida som hjelp har dette ført ham ut til et alt større og «folkeligere» publikum, uten at Henning Kvitnes kan beskyldes for bevisst publikumsfrieri.
– Jeg vet at mange innbarka rockere har problem med det folkelige aspektet. Men på mange måter er det et særnorsk fenomen å sette et negativt likhetstegn mellom folkelig og kommersielt. Faktum er at Norge er et lite land, og skal du i det hele tatt selge særlig med plater, så må du nå ut til folket. Enten du heter Age Aleksandersen, Dumdum Boys eller Henning Kvitnes, sier Henning som i alle år er blitt boende i hjembyen Halden.
– Jeg har nok alltid følt meg som en liten outsider i det norske musikkmiljøet. Men jeg trives med det, og jeg trives i Halden. Det kan kanskje være lett å miste gangsynet hvis du beveger deg for mye i såkalte «in»-kretser? I hvert fall tror jeg at jeg har hatt godt av å sitte litt i utkanten og foreta mine observasjoner. Perspektivene er alltid lettere å øyne fra utsiden.
Tekster som noveller
G|ennom hele sin karriere har Henning skrevet engelske tekster, og gjennom hele sin karriere er han blitt spurt hvorfor.
– Hva skal jeg svare? Ok, her er sannheten: Jeg skriver engelsk fordi jeg vil bli søkk rik når noen amerikanske superartister spiller inn mine låter, sier Henning med et skjelmsk smil og innrømmer samtidig at han hater å snakke om tekster.
– Å analysere tekster er å frata dem deres hemmelige kraft, hevder Henning somm mener at en god tekst bør fortelle en historie gjennom bilder.
– Den bør sette folk i stand til å skape sin egen novelle eller film ut i fra de assosiasjonene som bildene skaper i deres sinn. Og evnen til å fortelle en historie avgjøres ikke av valg av språk, men av litterære evner og oppfinnsomhet. Med forfattere direkte involvert i den kreative prosessen som tekstforfattere ville ganske sikkert det generelle tekstnivået heves flere hakk. Det er ikke tilfeldig at Ulf Lundell, forfatter og musiker er verdens beste tekstforfatter, sier Henning som beskriver sitt forhold til musikk som sunt og avslappet.
– Riktignok kan jeg ikke tenke meg et liv uten musikk, men det gjelder like mye film og litteratur. Jeg kjøper noen plater i året, men jeg er definitivt ikke av den typen som må få med meg alt. Jeg foretrekker å høre musikk på en litt mer tilfeldig måte. Du åpner deg mer for nye impulser om du har et naturlig og avslappet forhold til det du hører på, uttaler Henning som om kort tid legger ut på nok en Norges-turné. Et ukjent liv for de fleste av oss, men et velkjent «Everyday Lite» for denne sympatiske haldenseren.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i september 1989. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 23. september 1989)
