London-bandet gir ut singelen «The Last Time» for å markere at eventyret er over og for å ta et siste farvel med fansen.
Ok, så er ikke nyheten helt fersk, men 55 år gammel. I tillegg kan den uten tvil kategoriseres som «fake news», for å uttrykke det med dagens sjargong. For vi vet jo alle at de aldrende herrer i The Rolling Stones fortsatt er aktive, og ifølge planen skal ut på nok en sommerturné i USA om et par måneder. Så gjenstår det selvsagt å se hva som faktisk skjer med «No Filter»-turneen. Turnéstart er berammet til San Diego 8. mai, men i disse koronatider er det nok langt mer sannsynlig at både den og de resterende 14 konsertene på sommerens USA-ferd blir avlyst/utsatt enn at de blir gjennomført.
Men dette skjer altså 55 år etter at beskjeden om bandets sorti sjokkerte en hel verden. Eller… i hvert fall Stockholm. Eller… ehhh… i det minste en 13-åring fra drabantbyen Blackeberg i den svenske hovedstaden.
Ingen over!
Jeg var stor fan av Rolling Stones, og i kampen mot The Beatles var jeg aldri i tvil. Og stor fan hadde jeg vært siden «It’s All Over Now» sommeren 1964. Jeg kjente riktignok bandet fra før gjennom singlene «I Wanna Be Your Man» og «Not Fade Away», men det var «It’s All Over Now» som fikk hele greia til å eksplodere.
Så da «The Last Time» kom drøye halvåret etter var forventningene store og gleden enorm da jeg skjønte at de hadde lagd nok et mesterverk. Nokså annerledes i formen sammenliknet med sommerhiten 1964, men like hypnotisk sterk med sin litt seige, påståelige framdrift. Bare helt rått! Eller, slik jeg som 13-åring i dag sikkert heller ville sagt: Sjukt bra!
Sjokkbeskjed
Siden jeg elsket å synge, gikk jeg også og sang på låten nesten hele tida ute i gata. Og det var da katastrofen inntraff, nesten rett utenfor porten vår. Midt i en høy og vakker framføring av «The Last Time» (dette var jo lenge før stemmeskiftet) spør min ett år eldre kompis Tobbe om jeg visste hvorfor de sang akkurat det de gjorde? Da jeg ristet usikkert på hodet, kunne han sakkyndig fortelle at det var fordi dette var den siste låten de spilte inn. The Rolling Stones hadde bestemt seg for å oppløses. Det hadde han nettopp hørt på radio.
Beskjeden kom som en brutal knyttneve i magen. Sangen forstummet og jeg kjente tårene piple opp. Jeg snudde og løp inn gjennom døra og opp trappene til leiligheten vår, så han ikke skulle se tårene renne i strie strømmer. Det var jo ikke så kult for en tøff 13-åring å gråte, men hva annet kan en stakkars gutt som opplever at hele verden går i knas gjøre?
Hver gang jeg hørte «The Last Time» de neste par ukene presset tårene seg på mens en stor klump gnagde i brystet. Men heldigvis meldte tvilen seg etterhvert, kanskje var det ikke sant det Tobbe sa likevel?
Du tog fel, Tobbe!
Og nå, 55 år etter, kan jeg trygt konstatere at The Rolling Stones fortsatt eksisterer, slik at jeg i mitt indre triumferende kan rope ut «Tobbe! Hör du det? Du tog fel!».
Og siden det denne uka er nøyaktig 55 år siden The Rolling Stones dyttet ned Tom Jones og «It’s Not Unusual» fra de engelske hitlistenes førsteplass med «The Last Time» henter vi fram låten fra et tv-opptak fra 1965.
Av Leif Gjerstad
Les også: Mick Jagger: – Stones skjebne uviss (arkivintervju fra 1987)
Les også: Keith Richards: – Vil eldes med verdighet (arkivintervju fra 1988)
Se video:
