(Intervju første gang publisert i april 1990)
Oslo: «The Song Remains The Same», sang Led Zeppelin på tampen av sin karriere. Et utsagn som utvilsomt kan brukes om mange av 70-tallets gamle superstjerner. Men neppe om ham som gjorde ordene kjent, Robert Plant.
Led Zeppelins gamle vokalist har nylig gitt ut sin femte solo-CD, «Manic Nirvana». Den viser klart at Plant fremdeles besitter både kraft, energi og musikalsk oppfinnsomhet.
– Denne plata har en mer direkte kraft enn forgjengeren «Now And Zen», som ble litt vel polert og i høfligste laget. Jeg har gått inn gjennom hoveddøra denne gang, i stedet for å snike meg inn bakveien, sier 41-årige Plant som nylig var en snartur innom Oslo for å snakke med en håndfull journalister om sin nye plate.
– Tittelen «Manic Nirvana» peker på det motsetningsfulle?.
– Ja, den er usedvanlig motsetningsfull. Slik også jeg kan være. Med det ekstremt maniske på den ene siden og det guddommelig selvutslettende på den andre. Jeg er den evige optimist, som gjerne vil ha det beste av to verdener, smiler Robert Plant.
Levd hardt, lever rolig
Han har aldri lagt skjul på at 70-årenes Zeppelin levde et vilt liv, som til slutt krevde trommis John Bonhams liv i 1980. Det kan sees i hans furete og noe pløsete ansikt. Men selv om han nå visstnok lever et alminnelig, rolig liv i en liten landsby utenfor Birmingham og gjerne går på fotballkamper med Wolverhampton på lørdager, har han beholdt det fandenivoldske glimtet i øyet. Han viser en sikker teft for treffsikre replikker, samtidig som mange av disse viser en godt utviklet sans for selvironi.
– I denne bransjen er det altfor mange som tar seg selv så høytidelig. Det kan derfor være på sin plass med litt humor innimellom, kommenterer Plant.
Han kan heller ikke dy seg for å slenge spydige bemerkninger til en tabloid journalist som er mest opptatt av Plants lengde og en mulig gjenforening av Led Zeppelin.
– Jeg klippet håret i 198O, og ble altfor innadvendt med kort hår. Og Led Zeppelin? Irrelevant i dag. Jeg har nok å ta meg til uten å måtte oppsøke gamle spøkelser.
Vil framover
Som tidligere medlem av Led Zeppelin tjener Robert Plant fremdeles nok med penger på radiospilling og platesalg. Har han noen gang tenkt på å pensjonere seg?
– Slik at jeg kan ta mine to barn med meg til New Mexico og bare nyte sola og meksikanske skjønnheter? kontrer Robert.
– Svaret er nei. Økonomisk trenger jeg verken å turnere eller å lage nye plater. Men for mitt selvbilde er det viktig å lage nye plater og hele tiden bevege meg fremover. Jeg trives ikke med å vandre rundt som en legende. Jeg må ha noe helt annet og mer verdifullt å fylle livet mitt med.
– Fortiden kan være et spøkelse jeg helst unngår å konfronteres med. Suksess er et tveegget sverd med både positive og negative sider, fortsetter Plant som beskjedent hevder at han hadde lite å gjøre med å skape Zeppelins tunge lydbilde. På sine egne plater har han naturlig nok langt mer å gjøre, selv om han entusiastisk hevder at «Manic Nirvana» er et utpreget bandprosjekt.
– De driver meg fremover mot nye høyder, mens jeg sørger for at fremdriften og kraften får mål og mening. Akkurat det er det en del yngre grupper som synes å ha glemt. Volum alene er ikke nok. Du må også ha noe å bruke volumet til, påpeker Robert Plant som kommer tilbake med band for å spille i Norge den 27. mai.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i flere aviser i 1990. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 5. april 1990)
Les også: Robert Plant: – Nyter friheten (arkivintervju fra 1985)
Les også: Plant & Krauss: Et overskuddsprosjekt (arkivintervju fra 2008)
