Ingrid Tørresvold tar samtiden mer på kornet i sin debutroman enn hun kanskje hadde ønsket. I «Hilsen Ruth» har hun skrevet om en unntakstilstand som ikke er helt ulik den vi står i nå. Møt bokdebutanten her!
Aktuell med romanen «Hilsen Ruth» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er 27 år og er født og oppvokst i Trondheim, men har bodd i Oslo de siste sju årene. Jeg har en mastergrad i nordisk litteratur, og har gått forfatterstudiet i Bø, og nå nylig påbygningskurs ved Skrivekunstakademiet. Nå jobber jeg fulltid som toginformatør, hvor jeg sender ut informasjon om trafikken til de reisende. Det er en perfekt jobb å kombinere med skriving, fordi jeg først og fremst overvåker at systemet gjør jobben sin, og derfor har jeg ofte energi til å være kreativ når jeg kommer hjem fra jobb.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid likt å skrive, men det var kanskje i tenårene jeg begynte å tenke konkret på å bli forfatter. Jeg var en sånn som lånte en stabel med bøker på biblioteket da jeg var barn, og jeg leste og skrev hele tiden. Mitt første verk var 67 små bøker av sammenstiftet A4-papir som handlet om en kattefamilie. Hehe. Jeg husker at jeg kunne forsvinne helt inn i skrivingen, og bare sitte i flere timer og finne på.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om Ruth, en kvinne i slutten av tredveårene, som bor alene i en hybel i en middels stor by. Byen rammes av en voldsom hetebølge, og folk – blant annet søsteren og sjefen hennes – reiser nordover hvor det er kjøligere. Ruth jobber i en kafé sammen med kollegaen Sofie, som er gravid, og betror seg til Ruth om dette, siden hun er i tvil om hun skal ta abort eller ikke. Boka handler om ensomhet, omsorg, og om hva en krise kan gjøre med mennesker. Og litt om klimakrisen.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det begynte med karakteren, hun har dukket opp i det jeg har skrevet i mange år. Det tok likevel lang tid før jeg fant frem til handlingen i denne boka, en lang stund gikk hun bare rundt og gjorde ting. Jeg måtte finne ut hva hun ville, og hvordan livet hennes hadde vært. Jeg trengte også en ytre handling, som la press på henne og omgivelsene hennes. Da jeg skrev inn hetebølgen, satte den i gang mye, og så kom resten litt etter litt.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg helst gjøre så lite som mulig. Jeg er veldig glad i å bare være hjemme sammen med kjæresten min og kattene våre, og slappe av med en bok og litt vin. Eller så møter jeg gode venner, går tur, eller prøver å lage en ny matrett.
Av Leif Gjerstad
