(Intervju første gang publisert 30. juni 1995)
Roskilde: – Etter denne konserten legger vi opp. Nå kan vi likevel ikke oppnå mer som band, sier Seigmen-gitarist Marius Roth mens han skuer utover Roskilde-festivalens store område.
Heldigvis er ikke trusselen så alvorlig ment. Allerede om et par uker setter Tønsberg-bandet seg på flyet til Los Angeles, hvor de skal spille inn oppfølgeren til sitt kritikerroste album «Total». Men for de fem Seigmennene står Roskilde-festivalen så høyt i kurs, at de føler at de nådde sitt mål da de natt til lørdag pumpet ut sin mektige og melankolske/dystre, men likevel melodiøse rock for Roskildefestivalfolket.
– Vi har vært gjengangere her siden vi var 17-18 år, og sugd inn inntrykk og sjekket ut nye band. At vi selv en dag skulle få spille her, virket den gang så fjernt at vi ikke en gang torde drømme om det. Men nå er vi her, og det føles derfor som en virkeliggjørelse av en utopisk drøm.
Best om natta
Seigmen entret den blå scenen kl. 01.00 lørdag natt, lenge etter NTBs deadline, men – ifølge bandet – på et riktig tidspunkt for dem.
– Vi er ikke den type festivalband som kan spille mens sola skinner. At det er mørkt og natt passer mye bedre til vår musikk. Konserten blir som en stor klubbkonsert for noen tusen tilskuere, sier bandet. De trekker fram atmosfæren som det som gjør Roskilde-festivalen så spesiell i deres øyne.
– Festivalen har et eksotisk preg, og med så mange scener og band skjer det hele tida langt mer enn du kan rekke over. R.E.M. passet vi på å få med oss, men ellers er sjarmen med festivalen å sjekke ut alle ukjente og obskure band du aldri før har hørt om. Langt ifra alt er så bra, men innimellom oppdager du noe som er så fett at det alene er verdt det, fastslår Seigmennene som selv om de denne gang skal spille, holder en gammel Roskilde-tradisjon i hevd.
– Vi sover i telt, heller enn på hotell. Det er først da du får den virkelige festivalstemninga!
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 30. juni 1995)
Les også: Seigmen i siget (arkivintervju fra 1994)
