Da «Skabelon» kom i mars kunne Malin C.M. Rønning glede seg over mange fine omtaler. «Imponerende debut», «noe helt for seg selv» og «en usedvanlig roman» er bare tre av karakteristikkene romanen ble til del. Og nå er det i tillegg klart at både Danmark og Tyskland vil ha boka. Møt debutanten her!
Aktuell med romanen «Skabelon» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Er 34 år gammel, har de siste årene bodd i campingvogn og leilighet, leier nå et anneks i en hage med mye grevling, gikk blant annet på forfatterstudiet i Bø og Litterær gestaltning i Gøteborg.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det var vel på et tidspunkt i tjueåra at jeg innså at jeg ikke duger til noe særlig. Så ga jeg opp å prøve å bli til noe, og begynte å skrive i stedet.
Hva handler boka di om?
– «Skabelon» handler først og fremst om en familie som ikke virker. Vi følger Urd, som vokser opp inni skogen med sju søsken, en dyster mamma som ikke får til å være mamma og en pappa som sjelden er hjemme. Her mangler det meste; omsorg, god næring og kommunikasjon. Urd prøver å forstå reglene for de ulike virkelighetene hun beveger seg i; huset, skogen og skolen, men det er vanskelig å lære seg alene. Her er bortvendte blikk, få konsekvenser og folketomme landskap. Likevel har Urd nærmest overnaturlige kunnskaper på enkelte områder, hun bruker observasjonsevne og følsomhet, hun lytter og drømmer.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det er vanskelig å si hva som kom først. Jeg har lenge vært interessert i å jobbe med en sivilisasjonens grense, i en eller annen form. Jeg ville synliggjøre skogen og dyra og det lille livet som ofte blir bagatellisert, eller helt enkelt ikke lagt merke til. Urds blikk ligner mitt eget, på mange måter. Så har myter og eventyr vært en inngang til materialet, stemning og tematikk kanskje mer enn selve historiene og teksten.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg helst bruke tid på hunden min, men det kan jeg ikke, for hunden lever ikke lenger. Så leser jeg heller de der bøkene. Ser en vidunderlig film. Surrer rundt på steder jeg liker. Kanskje med fine folk. Jeg følger godt med på kråker. Tenner et bål hvis jeg kan. Sykler til sjøen for å bade, men vannet er kaldt. Planlegger stadig en joggetur. Dagdrømmer fortsatt. Det er viktig med nok søvn. Prøver ellers å holde oppvaska nede på et sivilisert nivå.
Av Leif Gjerstad
