Ifølge Dagbladet anmelder skriver Bruno Jovanovic «godt om store og smertefulle temaer», mens NRK konkluderer med at «han er en lovende debutant».
Aktuell med romanen «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg har nylig fylt 30 år. Født i Bosnia-Hercegovina, men oppvokst i Arendal. Bor for tiden i Oslo sammen med kjæresten min Magnus, og schäferhunden vår Arya,
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg er usikker på når jeg bestemte meg for å bli forfatter. Det var en aktiv beslutning, for det var ikke noe jeg trodde jeg kunne bli, selv om jeg alltid har vært glad i å skrive. Jeg hadde kommet inn på tekstlinja på Westerdals, jeg søkte meg inn i blinde. Jeg var ikke klar over at det egentlig var en reklameskole, men jeg var åpen for alt. Og litt etter litt ble jeg mer bevisst på min egen skriving, i løpet av det første året på Westerdals bestemte jeg meg for at dette er skriving jeg vil drive med. Jeg dro til Paris alene og der gikk jeg rundt i gatene og lekte at jeg var forfatter. Jeg ser nå at det var umulig å ikke være en klisjé i begynnelsen av det hele. Men jeg måtte være litt klysete klisjé for å tørre å satse på skrivingen.
Hva handler boka di om?
– «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket» handler om Damjan, som kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Oppveksten hans har vært preget av å ha en psykisk syk mor, og en fraværende far. Moren har ikke fått hjelpen hun har trengt, og som voksen bestemmer Damjan seg for å endelig ta saken i egne hender. Han flytter moren inn i leiligheten sin, uten å fortelle noe om det til kjæresten Filip. Det tar ikke lang tid før Damjan begynner å låse moren inne på gjesterommet, og prøver å skjule henne for omverdenen. Grensen mellom omsorg og makt blir visket ut når Damjan tillater at moren tar så mye plass i livet hans.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det hele startet med stemmen til Damjan, denne anklagende stemmen som henvendte seg til et «du». Det var replikkene hans som fikk meg til å ville fortsette å skrive, til å utforske hvem denne stemmen tilhørte og hva mer som fantes der. Det var slik skjelettet ble til, og så gikk det fem år og mange runder med manuset før jeg fikk alt kjøttet på beina.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg aller helst være sammen med Magnus og Arya, eller spille Heroes 3 på PC.
Av Leif Gjerstad
