(Intervju første gang publisert i november 1999)
Dublin: -Cardigans er nok de store favorittene, men som en av fem nominerte har jeg tross alt 20 prosent sjanse til å vinne, sier Lene Marlin og smiler mens sushi-kelnere suser forbi på Dublin-restauranten Aya.
Sent onsdag kveld begynte oppkjøringa til torsdagens MTV Europe Awards på The Point i Dublin, med MTV-intervju og en liten prat med norske journalister på den japanske sushi-baren Aya i det hippe strøket Temple Bar. Og mens de nordiske artistene Cardigans, Petter og Lene Marlin MTV-intervjues på samlebånd, suser sushi-rettene rundt den ovale baren på transportbånd.
Avslappet
Lene virker avslappet der hun kledd i helsort vagler på en høy krakk, og rutinert returnerer spørsmålene til MTV-VJen Lars. Noe hun har fått god trening på, siden hun for ett år siden trådte ut av de anonymes rekker og inn på den norske stjernehimmelen med singelen «Unforgivable Sinner». Siden er det blitt flere singelhits i flere land og over 600.000 solgte av debutalbumet «Playing My Game» – og nå er hun altså en av fem MTV-nominerte til «beste nordiske artist».
-Jeg har et veldig avslappet forhold til det å vinne torsdag kveld, og er bare kjempeglad for å bli nominert. Det eneste jeg i grunn er nervøs for er hva som skjer dersom jeg vinner. Da må jeg snakke engelsk til opptil 300 millioner tv-seere og foran hundrevis av engelskspråklige artister. Men av natur er jeg egentlig litt pessimistisk og litt vanskelig å overbevise om at jeg skulle ha mer enn mine 20 prosents vinnersjanser, ler Lene og retter litt på håret.
Slitsomt, men gøy
Mye har skjedd det siste året, og Lene innrømmer at hun noen ganger kan lengte tilbake til «gamle dager».
– Det er jo blitt veldig mye reising og et program som enkelte ganger har gjort meg helt utslitt. Da kan jeg lengte tilbake til den tida ingen andre enn familien og mine venner i Tromsø visste hvem jag var. Da kan jeg fort utbryte «Vær så snill, gi meg en dag som jeg kan ha for meg selv!» kommenterer 19-åringen. Og tilføyer:
– På den annen side varer de mørke tankene bare noen få minutter. Jeg har lært utrolig mye i løpet av dette året, fra det å bare synes det var utrolig kult å få sjansen til å gi ut en plate, til nå alt dette. 600.000 solgte plater er bare et helt vanvittig tall, et tall som blir helt fjernt å forholde seg til. Så jeg håper at jeg innerst inne ikke har forandret meg så mye. At jeg fortsatt er den samme, gamle Lene fra Tromsø.
Venner stemmer
Helt den samme er hun selvfølgelig ikke. Om ikke for annet, så fordi det er først i år at venner og fans har kunnet ringe inn og stemme på Lene til MTV Europe Awards.
– Om jeg har ringt inn og stemt på meg selv? Nei, så langt tenkte jeg aldri, sier Lene som likevel tror at noen venner muligens har gjort det.
– Men mange bommet på datoene. Flere jeg har snakket med trodde avstemningen varte fram til selve sendedatoen for showet. Men sluttstrek ble satt en gang i oktober. Så der mistet jeg nok noen stemmer. Vi var tydeligvis ikke flink nok til den taktiske planleggingen, avslutter Lene leende før hun forsvinner ut i Dublin-kvelden for å spise kvelds på restauranten Little Ceasar’s Palace.
Av Leif Gjerstad
(intervju første gang publisert i NTB 12. november 1999)
Les også: Lene Marlin – Spill på egne premisser (arkivintervju fra 1999)
