(Intervju første gang publisert i mars 1996)
Paris: Bel Cantos signingsferd gjennom Europa ruller videre. Siste stopp i denne omgang er Paris, hvor de onsdag kveld spilte en klubbkonsert og torsdag fulgte opp med en akustisk konsert i platebutikken Virgin Megastore på Champs-Elysees. Og fredag settes punktum med en timelang livekonsert i fransk radio.
– Det er deilig å være tilbake i Frankrike. På forhånd var vi ganske spente på om franskmennene kanskje hadde glemt oss. Det er tross alt fire år siden vår forrige plate «Shimmering, Warm And Bright» kom ut, og det er veldig lang tid i denne bransjen. Men foreløpig ser det bra ut. Når til og med representanter fra vårt forrige plateselskap her i Frankrike stikker innom for å hilse på, kan vi jo ikke være helt glemt, smiler Anneli Drecker (27) og Nils Johansen (30) mens den blide Paris-sola lar sine stråler slikke Sacre Coeurs hvite fasade i bakgrunnen.
Stor interesse
Mens Bel Cantos siste plate «Magic Box» har fått glimrende kritikker og toppet norske salgslister, er den fortsatt for fersk til at eventuelle resultater i utlandet har latt seg måle i salgstall.
Men det er ingen tvil om at interessen er der. Singelen «Rumour» fortsetter sin klatring – nå på åttende plass – oppover den amerikanske dance/club-lista. Pågangen fra europeiske musikkjournalister som vil intervjue dem har også vært upåklagelig, og onsdag fikk de en helside i den franske avisen Liberation, hvor journalisten trakk linjer fra Knut Hamsun via Agnar Mykle til Bel Canto.
Ifølge franske journalister er fredagens radiokonsert med Bel Canto ytterligere en fjær i hatten. Programmet «The Black Session» betraktes som et av de viktigste og mest prestisjetunge i fransk radioverden. Så får det heller være at den svenske avisen Aftonbladet i sin kalenderoversikt omtalte Bel Canto som en «synthduo från Trondheim».
– Da flirte vi godt, ler de to tromsøværingene, begge med Oslo-adresser.
Bedre og bedre
Konserten i Stockholm var den første på lanseringsturneen gjennom Europa. Deretter fulgte København, Hamburg, Amsterdam og Brüssel før den foreløpige avslutningen i Paris onsdag. Som ifølge Bel Cantos management var den første «skikkelige» jobben på denne to uker korte Europa-turen.
– Det har gått bedre og bedre etter hvert som vi har spilt oss nedover Europa, bemerker Nils Johansen.
– De beste konsertene før Paris, var nok de i Amsterdam og Brüssel. Spesielt den siste ble helt utrolig. Vi har jo tross alt bodd noen år i Brüssel, og Bel Canto har et navn der. Og siden vi ikke har spilt der på tre år, ble det et følelsesladet gjensyn. Det var virkelig som å spille på hjemmebane, og jeg ble nesten redd da applausen ingen ende ville ta, supplerer Anneli Drecker.
Ny Canto-generasjon
For Anneli Drecker er den nåværende turneen også litt spesiell på andre måter.
– I går var jeg ute og shoppet barneklær og bleier, og mens de andre var ute på byen og fikk med seg en konsert med Alanis Morrissette, tok jeg det med ro på hotellet. Sånn var det definitivt ikke før i tida, men så hadde jeg heller ikke barn den gangen, smiler Anneli som har med lille Iris (sju måneder) og mannen Per Martinsen på turen.
– Selvfølgelig er det mer slitsomt å turnere med enn uten barn, men det har gått over all forventning. Hun har vært så snill, samtidig som Per, resten av bandet og crewet har stilt opp slik at merbelastningen ikke er blitt så stor. Så lenge jeg vet at hun har det godt, er det ikke noe problem å gi alt på scenen! sier Drecker til NTB.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 29. mars 1996)
Les også: Bel Canto – inn fra kulden (arkivintervju fra 1992)
