(Intervju første gang publisert juni 1996)
Oslo: Det var mange yngre krefter på Norwegian Wood i helga, men ingen kunne konkurrere med «gamlefar» Iggy Pops råe kraft lørdag.
Norwegian Wood feirer femårsjubileum i år, og fikk værgudene på sin side da stjernenavn som Kinks, Emmylou Harris, Grant Lee Buffalo, Savoy, Bel Canto og Jørn Hoel inviterte til konsert på bassengkanten lørdag og søndag. Omlag 5.000 tilskuere festivalkoste seg i Frognerbadet begge dagene, men allerede lørdag kveld satte Iggy Pop seg godt til rette i festivalens kongestol.
I bar overkropp, virvlet den 49-årige rockelegenden rundt på scenen som en farlig tornado og pisket opp en stemning som sendte sjokkbølger ut i bassenget. Mikrofonstativ knakk og det strukturerte kaoset regjerte, mens Iggy i en intens time slynget eksplosive klassikere som «I Wanna Be Your Dog», «Raw Power», «Passenger», «Wild One» og «No Fun» ut mot publikum. Og selv om festivalkosen tilsier sommerslappe tilskuere, klarte Iggy å vekke dem lørdag.
Dans og meditasjon
«Sist gang jeg så Iggy var for 17 år siden, men i dag virket han ikke en dag eldre. Spør ham om hva han gjør for å klare det kjøret!», var kravet NTBs utsendte fikk med seg fra en imponert tilskuer, på vår vei inn i Iggys garderobe etter konserten.
– Jeg driver i hvert fall ikke noe trenings-studioopplegg, det har aldri vært noe for meg. Derimot setter jeg av litt tid hver dag til et kinesisk treningsprogram med pusteøvelser og bevegelser. Det fungerer som en slags blanding av dans og meditasjon, svarer Iggy smørblidt.
49-åringens furete ansikt forteller at «sex & drugs & rock’n’roll»-myten i dette tilfellet er mer enn bare en myte. Men den senete kroppen vitner også om en vilje til å overleve, mens de levende øynene utstråler nysgjerrighet.
– Jeg lever et rolig liv i dag, med vin til maten og en røyk i ny og ne som de verste utskeielsene. Skikkelig fyll eller dop blir det maks en gang hver tredje måned. Av en eller annen grunn må jeg tydeligvis ha en skikkelig utblåsning en sjelden gang innimellom. Om ikke annet, så kanskje for å minne meg om at det ikke er noe å trakte etter. Jeg er ferdig med det livet, forkynner Iggy, som var fornøyd med Oslo-publikumet lørdag.
– De danset riktignok ikke som afrikanere, men ansiktsuttrykkene fortalte meg at de var med.
Rollefigur
Iggy ble født som James Jewell Osterberg, men har siden debuten med sitt legendariske protopunkband The Stooges i 60-årene lystret til artistnavnet Iggy Pop.
– Iggy er en rollefigur, som delvis er skapt av meg og delvis av populærkulturen. Jeg er ikke fornøyd med alt jeg har gjort, men sammenliknet med mange andre som har vært med like lenge, så har jeg grunn til å være stolt, kommenterer Iggy som har planer om å gjenforene Stooges.
– Som soloartist har jeg lite penger å hente i en gjenforening av Stooges, men det er da heller ikke motivasjonen. Min mor døde nylig, og min far er gammel. De eldste og nærmeste vennene jeg har er gutta i Stooges, og skal jeg gjøre noe sammen med dem bør det skje snart. Om 15 år kan det være for seint, konstaterer Iggy.
Ikke pensjonist
Han innrømmer at tanken om pensjonisttilværelsen kan streife ham en sjelden gang innimellom.
– Men den slår jeg vekk, like kjapt som den kommer til meg. Det gjelder bare å gjøre litt andre ting innimellom for å holde gløden oppe, sier Iggy.
For tida lever han opp til sitt eget utsagn ved å skrive musikken til Johnny Depps nye film, «The Brave». De mange tilbudene han får, vitner også om at han sosialt har en helt annen anseelse enn i 60- og 70-årene. Og betegnende nok: Da NTB tidligere i år var i Paris for å intervjue Lou Reed, holdt Iggy hoff på det samme luksuriøse hotellet.
– Før jeg var 30 eide jeg aldri noe, og i en periode måtte jeg til og med bo på et toalett. Derfor nyter jeg tilværelsen i dag med god samvittighet, fastslår Iggy, før han avrunder med å filosofere litt om den økte respekten som er blitt de gamle dekadente rockerne Reed og Iggy til del.
– Lou og jeg var røttene på et tre som i dag har vokst til å bli en hel skog. Derfor fortjener vi respekt!
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 16. juni 1996)
Les også: Intens Iggy med suksess (arkivintervju fra 1986)
Les også: Iggy bak solbrillene (arkivintervju fra 1988)
Les også: Ridder Reed i rocka drakt (arkivintervju fra 1996)
