(intervju opprinnelig publisert i 1996)
Roskilde: – Min jobb er som døråpner. Jeg trives best med artister som er noe utenom det vanlige og som jeg kan guide i riktig retning. Derfor har jeg stort sett holdt meg unna kjente og etablerte navn. De greier seg godt nok uten meg, sier Lenny Kaye.
Den tynne, sorthårede rockeren fra New York har riktignok prøvd seg som soloartist, men det er som musiker og produsent for andre han har skrevet seg inn i musikkhistorien. Produksjonsjobbene strekker seg 20 år tilbake i tid, og debutanter som han har trukket fram i lyset inkluderer Billy Squier, James og Suzanne Vega, foruten at også Kristin Hersh (fra Throwing Muses) allierte seg med ham på sin solodebut.
– Det har vært moro med alle sammen, men selv vil jeg trekke fram Weather Prophets debutalbum «Mayflower» fra 1987 som en av mine personlige favoritter. Dessverre uteble suksessen, og gruppa sprakk før noen rakk å bli kjent med dem, kommenterer Lenny Kaye.
Pattis medsammensvorne
Navnet han er knyttet aller nærmest til er likevel Patti Smith. Det var han som på mange måter introduserte henne i New Yorks rockmiljø tidlig i 1970-årene, og han deltok også på hennes debutsingel «Piss Factory» før han ble fast medlem (som gitarist) i Patti Smith Group.
Og når Patti Smith i fjor følte at tida var moden for comeback, var det Lenny Kaye som fikk produsentjobben på «Gone Again»-albumet – og jobben som gitarist i hennes nye band.
– For Patti vil jeg gjøre hva som helst. Vi har et så nært vennskap som strekker seg så mange år tilbake i tid at vi er som søsken. Så da Patti ønsket å jobbe med meg etter at mannen hennes Fred «Sonic» Smith gikk bort, var jeg aldri i tvil.
Ukjente tanker
Ifølge Kaye er en av styrkene til Patti Smith at hun ikke klarer å tenke kommersielt.
– Hun går for helt andre greier, og hvis resultatet likevel blir en kommersiell suksess så er det utelukkende fordi hennes personlighet og kraft skinner så klart at det er umulig å overse henne.
Om «Gone Again» forteller Kaye at den ble helt annerledes enn de trodde i utgangspunktet.
– Vi hadde ingen som helst kjøreregler, men jobbet utifra et akustisk konsept. Pattis nerve og tilstedeværelse i sangene tok dem imidlertid gradvis mer og mer over og inn i det elektriske kraftfeltet.
Ikke antropolog
Før Kaye selv ble aktiv musiker og produsent, jobbet han som journalist, forfatter og radio-DJ på en undergrunnsstasjon i New York. På grunn av sin musikalske innfallsvinkel både på denne tida og seinere, har han mange ganger blitt omtalt som musikkantropolog. Noe han selv er sterkt uenig i.
– En antropolog ser på noe utenfra. Jeg har alltid vært en del av musikkbildet, og alle funksjonene mine har kommet innenfra. Det eneste jeg helt bevisst har holdt god avstand fra er den etablerte musikkindustrien. Den har helt andre mål enn de jeg søker, hevder Kaye som antyder at hans neste prosjekt muligens kan bli en ny soloplate.
– All jobbinga med andre har gått utover solokarrieren, både når det gjelder motivasjon og tid. Men nå har jeg faktisk seks låter ferdige for en ny plate, så kanskje kommer det en Kaye-plate i 1997. Eller seinere, smiler Kaye avslutningsvis.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert juli 1996 i NTB)
Les også: Patti Smith – Tilbake med «Gone Again» (arkivintervju fra 1996)
Les også: Patti Smith – Med bok og konsert (arkivintervju fra 2012)
