Etter fire perioder på Stortinget for Arbeiderpartiet, sa Marianne Marthinsen nei til gjenvalg før høstens valg. Men i sin kritikerroste debutroman toucher 41-åringen likevel temaer som ikke er fremmed i politikkens verden, slik som klasse, makt og karriere.
Aktuell med romanen «Selveiersanger» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Utdannet samfunnsøkonom. Mangeårig stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Nå frilanser som blant annet skriver faste spalter for Aftenposten og jobber med ny roman.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det kan jeg ikke huske. Antagelig i det øyeblikket jeg lærte å lese. Men at det var mulig å gjøre alvor av det har jeg fortsatt ikke helt tatt innover meg.
Hva handler boka di om?
– Hovedpersonen min, Tonje, er et begavet ungt menneske med sterk oppdriftstrang. Samtidig bærer hun med seg en grunnleggende sårbarhet som gjør henne ganske utsatt, særlig i forholdene hun innleder til ulike menn. Hun vokste opp med en mor med varierende evne og vilje til å være den voksenpersonen Tonje trengte. Så gifter hun seg inn i en familie med korrekte verdier og alt på stell. Romanen tar for seg maktbalansen i de nære relasjonene våre. Den handler om lojalitet og sosial ulydighet, om å forsøke å tilpasse seg andres regler og til slutt nå et punkt hvor man må ta eierskap til eget liv.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Boka vokste frem over tid, og jeg var lenge usikker på hva den skulle bli. Den drives fremover av sårhet og konflikter knyttet til hvordan de ulike karakterene opplever hendelser i vår samtid – som klimakrise og metoo-oppgjør – på veldig ulikt vis. Det var en slags grunnide jeg hadde med meg fra starten. Jeg ville gå inn i noen av de store politiske diskusjonene jeg har deltatt i gjennom mange år og utforske dem på et mer personlig nivå. Hva gjør de faktisk med oss og måten vi forholder oss til hverandre på?
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Lese. Uoriginalt, men sant.
Av Leif Gjerstad
