Han er podkast-produsent og tekstforfatter. Dessuten har han spilt i band «halve livet». Det har også gitt næring til Andreas Veie-Rosvolls debutroman «Tonefall».
Aktuell med romanen «Tonefall» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er en forfatter og podcast-produsent fra Bærum som har spilt i diverse håpløse band siden jeg var 13 år gammel.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har elsket å lese siden jeg var veldig liten, og jeg ble ofte fortalt som barn at jeg hadde god fantasi. Jeg bestemte meg helt sikkert for at å skrive bøker kunne være et bra utløp for den fantasien. En av mine første skikkelig sterke leseopplevelser var Sherlock Holmes-boka «Hunden fra Baskerville», og jeg tror at jeg siden den gang har villet gjenskape den følelsen av at alt kan skje når man blar om på neste side.
Hva handler boka di om?
– «Tonefall» handler om Simen Marbo og hans band Nihilist Supreme. De får en ekstrem crossover-hit med låta «Placeholder», men hva betyr egentlig denne suksessen for Simen og gjengen, vennskapet, egoet, kjærligheten og kreativiteten? Boka handler også om den slitne radioverten Jacob Reiner, som er lei av dagens musikkbransje, plaget av gamle demoner og slitte vennskap, utbrent av et manglende fokus på kvalitet i sitt yrke. Men så får han høre en låt som kan endre på alt. I bakgrunnen av romanen ruver den store, forsvunne kunstrockeren Einar Steenberger, som er Simens idol, og Jacobs gamle venn.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg ville skrive om et band som fikk én hit, og ingen flere, men så utviklet det seg til å handle om flere aspekter av musikkmiljøet i Norge, om egoer og å bli eldre og om hvem som egentlig eier en sang. Jeg skrev deler av boka mens jeg var på en elendig turné med bandet mitt Beard Valley, og den turnéen, miserabel som den var den gang, har blitt til det jeg mener er de morsomste delene av boka.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da liker jeg å lese bøker, spille i band, tilbringe tid med samboeren og barna våre, gå turer, spille Super Smash Brothers, drikke noen øl fra tid til annen, reise bort (gjerne med tog), kanskje sove litt mellom slagene også!
Av Leif Gjerstad
