(intervju opprinnelig publisert 1996)
Oslo: Siden debuten med «Blodig alvor» i 1987, har DumDum Boys regjert norsk rock. Nå suser de avgårde igjen, med nytt album «Sus».
Det er DumDum-guttas sjette studioalbum, men det første innspilt utenfor landets grenser. Tidligere i vinter gikk turen til Australia, hvor de bunkret opp i et studio i Melbourne.
– Hvorfor akkurat Australia? Fordi det er sommer der i februar og fordi de snakker et språk vi skjønner. På forhånd vurderte vi også Jamaica, men valgte Australia fordi det tross alt ikke var ferie vi skulle på. Kanskje tar vi Jamaica neste gang, gliser Kjartan Kristiansen og Prepple Houmb fornøyd.
Skjønt Prepple tar gjerne Australia nok en gang.
– Det er den fineste opplevelsen jeg har hatt. Klimaet, de elskelige menneskene og alt annet var helt perfekt. Jeg skulle gjerne ha bodd der, sier Prepple som bare ønsker at de hadde hatt litt mer tid til å leke turist.
– Vi startet dagen med litt bading og basket på formiddagen, før vi ruslet inn i studio tidlig på ettermiddagen. Og etter studio, ble det ikke tid til mye mer enn en kort pub- og klubbrunde.
– Men en kollektiv fridag fikk vi tid til, og da dro vi ut på haifiske. Vi fikk mer enn 20 stykker, forteller Kjartan og innrømmer at det ikke var ti meter lange tigerhaier det var snakk om, men sånne i størrelsen en drøy meter.
Godt forberedt
Selv om det ikke var musikalske grunner for å drasse instrumentene ned til Australia, mener bandet likevel at det hadde klare musikale konsekvenser.
– Siden vi hadde booket studio for en bestemt periode, var vi bedre forberedt enn på tidligere plater. Dessuten jobber du mer effektivt og konsentrert når du er vekk fra dine daglige omgivelser, sier Kjartan før bassist Aslak Dørum overtar stafettpinnen:
– Nye steder gir dessuten alltid nye impulser. Og jeg føler at «Sus» er blitt noe mer leken enn forventet. I Norge ville den opplagt blitt mer rigid.
De mener også at «Sus» er litt mer optimistisk enn forgjengeren «Ludium».
-«Ludium» var nok noe svartere, et forsøk på å være seg selv uten at vi helt greide det. «Sus» kom mer av seg selv, og har derfor litt mer glimt i øyet, sier DumDum-gutta som også denne gangen brukte Yngve Sætre som produsent.
– Yngve er meget viktig for oss. Når fem hoder bobler med ideer som spriker i alle retninger, trenger vi en som kan samle trådene og få alt på plass.
Kjartan og Prepple
Uten forringelse for Aslak, trommis Sola Jonsen eller keyboardist Atle Karlsen, har DumDum-kjernen helt fra første stund vært Kjartan og Prepple.
Kjartan som hovedkomponist, Prepple som vokalist og visuelt midtpunkt.
Også på «Sus» har Kjartan skrevet de fleste låtene, med Sola og Aslak som øvrige bidragsytere. Sistnevntes «Frifot» er forøvrig den første DumDum-låten hvor noen andre enn Kjartan har skrevet teksten.
– Det føles veldig greit med litt avlastning, kommenterer Kjartan mens Prepple innrømmer at han var litt skeptisk i begynnelsen.
– Kjartan og jeg har hatt et så tett samarbeid i så mange år at vi kjenner hverandre helt intuitivt. Med Aslak måtte jeg være litt mer på ham, for å rette setninger og innhold slik at det passet min måte å synge på. Men det var ikke så vanskelig som jeg fryktet, og resultatet ble bra.
Musikk er ikke idrett
DumDum Boys har gjentatte ganger blitt omtalt som tidenes største norske rockeband. DumDum’erne innrømmer at det er hyggelig med litt ros, men distanserer seg ellers fra slike utsagn.
– Det passer mye bedre i idrett enn musikk. Når andre band gjør det bra, har min reaksjon alltid vært at det er kult med andre kule band, fastslår Kjartan som hevder han er like lysten på DumDum nå som for ti år siden.
– Den største forskjellen er at det ikke lenger er noe mysterium å lage en plate. Da vi var ferske følte vi at vi måtte ha med alt med en gang. Nå trenger vi ikke det lenger. Det vi ikke har gjort før eller har plass til nå, kan vi gjøre ved en seinere anledning, sier Kjartan.
Ingen soloplaner
Etter så mange år med DumDum, kunne det kanskje vært naturlig å i tillegg tenke soloplater. Men verken Kjartan eller Prepple har noen slike ambisjoner.
– Riktignok har jeg lagd noe filmmusikk, og mer er underveis, «Budbringeren». Men soloplate er helt uaktuelt. Jeg synger altfor jævlig!
– Og for meg ville det være unaturlig med en soloplate. Mitt musikalske liv er i DumDum Boys, sammen med disse gutta, supplerer Prepple.
Små sideprosjekt er de likevel åpne for, og før jul kommenterte DumDum Boys striden mellom Knutsen & Ludvigsen på singelen «Kan det være nødvendig å være så sint», forkledd som bandet Racer.
– Det var jo deres låt opprinnelig, og som gamle fans bare måtte vi spille den inn. Ekstra morsomt ble det da vi fikk julekort fra Lorentzen, med løfte om at de ikke skulle krangle eller snakke stygt om hverandre offentlig igjen!
Engelske tekster?
Noe de ikke har gjort før, men som de nå antyder kan bli aktuelt, er en engelskspråklig DumDum-plate.
– Lysten til å gjøre det er avgjort der. Det ville vært gøy å høre oss selv på en helt annen måte, sier Kjartan mens Prepple igjen toner det litt ned:
– Det er altfor tidlig å si noe om det noen gang vil skje, og dessuten er det meg det blir verst for. Kanskje jeg må ta et engelskkurs, fleiper han.
Men han er enig med de andre i bandet om at det kunne være moro å spille på nye steder for andre mennesker.
– Om ikke annet, så kunne det i hvert fall være en unnskyldning for å reise til Australia igjen, for en aldri så liten pubturne, gliser DumDum-vokalisten.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB april 1996)
Les også: Kjartan forteller om «Sus» (inngår i artikkelserie der Kjartan Kristiansen forteller om hvert enkelt Dumdum-album)
