Vårt Lands anmelder er ikke i tvil om at Carl Henrik Berges roman «Saltstøttens sønn» fortjener mye ros. Én innvending har anmelderen likevel: boka er for kort, hun skulle så gjerne lest mer!
Aktuell med romanen «Saltstøttens sønn» på Kolon forlag
Kort om deg selv?
– 30-årig bergenser bosatt i Oslo. Utdannet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Også utdannet journalist. Jobber for tiden som kulturjournalist i Morgenbladet.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Siden tenårene har jeg ønsket meg et skrivende liv. Og det har jeg på mange måter hatt siden da, i ulike former.
Hva handler boka di om?
– En navnløs by i en navnløs ørken rammes av en himmelsendt straff, som gjør de fleste innbyggerne om til saltstøtter. En mor og hennes sønn er de eneste overlevende. Kort tid etter må de ta seg frem i en verden som rykker stadig nærmere ødeleggelse. Det er romanens utgangspunkt.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg kan nok ikke spore denne romanen tilbake til noen lyspæreidé, selv om jeg gjerne skulle ha sagt at det var tilfellet. Jeg har forfulgt mange innfall i skrivingen min, men denne boken ble en besettelse. Og til slutt husker du ikke lenger hvordan du kom dit. Du må bare konstatere at det har blitt sånn og at du ikke er tjent med å finne ut hvorfor. Bare gjøre det du har foran deg så godt som mulig – slik at besettelsen i det minste gav form til noe. Noe du kan rømme fra og bli ferdig med. Noe du kanskje har lært noe av og som andre kanskje kan finne verdi i. Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg tror det enkle svaret på spørsmålet ditt er: jeg tror ikke på ideer. Jeg tror på sublimerte nevroser. Dette sagt i fullkommen oppriktighet – og like mye ironi.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruke tida på?
– Det kjedelige, men ærlige svaret er venner og familie. Vestlandsslekten min er en legion og jeg føler aldri jeg får sett dem så ofte som jeg vil. Etter at romanen er lansert, har jeg også en plan om å begynne med fridykking. Jeg har en naiv idé om at det ikke handler om noe som helst. Og den tanken tiltrekker meg.
Av Leif Gjerstad
