En reise som aldri ble av før mange år seinere fikk Hege Blom på sporet av det som nå er blitt til romanen «Eg reiser aleine». En roman som ifølge en anmelder er av typen du tar med deg videre.
Aktuell med romanen «Eg reiser aleine» på Samlaget
Kort om deg selv?
– Jeg er 66 år, har jobba som forlagsmedarbeider i Kunnskapsforlaget og Aschehoug Forlag og i de siste 15 åra som lærer i norsk, samfunnskunnskap og historie ved Bjerke videregående skole. Fagene mine frå Universitetet i Oslo er nordisk, kunsthistorie og historie.
Jeg har alltid vært opptatt av å fortelle historier, helt fra jeg kunne skrive. I barneårene laget jeg små bøker og skuespill. Senere jobba jeg mye med redigering av tekst og har være spesielt opptatt av det knappe og presise språket. På et tidspunkt valgte jeg nynorsk som det kunstneriske språket mitt.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg skrev meg gjennom barndommen. Små historier og dagbok, men så det ikke som en mulighet å kunne satse på å bli forfatter. Etter hvert jobbet jeg mer med ulike saktekster, særlig gjennom tiden min som forlagsredaktør. I de siste 10-15 årene har jeg, ved siden av læreryrket, tatt opp igjen fiksjonen, dvs. jeg har skrevet utkast til romaner og har per i dag to uferdige manus, i tillegg til debutboka mi. Så vi kan si at jeg tar opp en drøm fra barne- og ungdomstiden min nå.
Hva handler boka di om?
– Romanen handler om Mari sin reise til Hawaii, en reise til de mest fjerntliggende øyene i verden, men også om hennes indre minnereise, tilbake i tid. Mari møtte kjæresten Leo og venen Todd på Ibiza i ungdommen og skulle besøke dem på Hawaii, men reisen ble ikke noe av den gangen.
Drømmen om å reise lever videre i Mari gjennom minner, brev og bilder. Etter at mannen hennes døde, og Todd inviterer henne til øyene, bestemmer hun seg for å ta den reisen, mer enn fire tiår seinere. Men hvorfor reiser hun nå? Hun reiser for å se øyene, og for å treffe de gamle vennene. Men hva møter henne på Hawaii?
I løpet av oppholdet skjer det noe med Mari som hun ikke er forberedt på, men hun skjønner at det er ingen vei tilbake. Og hvordan vil det være å møte igjen Leo etter alle disse årene? Romanen handler mye om en moden kvinnes seksualitet og lengsel etter å bli sett på ny og om minnenes kraft. Som et bakteppe til hovedhistorien blir vi og kjent med den særpregede naturen og kulturen på Hawaii samt glimt fra kolonihistorien og aktuelle sosiale forhold til Hawaii-øyene.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Ideen til romanen fikk jeg for mange år siden. Historien bygger på egne opplevelser fra årene 1974-75 og i 2016, men er fiksjonalisert. Jeg ville skrive om ungdomstid, om drømmen om en reise til Hawaii, som ikke ble noe av. Jeg ville skrive om minnenes kraft, brevskriving og gamle fotografier sin betydning.
I 2016 tok jeg den reisen. Erfaringene fra dette møtet ville jeg utvikle til en roman. En redaktør i Det Norske Samlaget tente på ideen og jeg utviklet romanen over et par års tid.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg gå turer i naturen med fotoapparatet. Jeg er fascinert av vekslinger i lys og mønstre som skapes i naturen. Jeg liker også å male og lytter til musikk hver dag.
En reise som aldri ble av før mange år seinere fikk Hege Blom på sporet av det som nå er blitt til romanen «Eg reiser aleine». En roman som ifølge en anmelder er av typen du tar med deg videre.
Av Leif Gjerstad
