(Intervju første gang publisert september 1998)
Noen skåler i whisky og skråler på andres sanger. Jackie Leven lager whisky og skriver egne sanger. Nå byr skotten sine tilhengere på et nytt velsmakende album, «Night Lilies».
– Nøkkelordet til denne plata er hukommelse og minner, hvordan vi med alderen ikke bare glemmer, men også forvrenger enkelte gamle minner. Ofte skal det imidlertid ikke mer til enn en lukt, en smak eller en lyd for at gamle minner plutselig dukker opp og blir levende igjen, sier Jackie Leven og forteller at det var nettopp det som skjedde ham på en liten gresk øy i fjor sommer.
– Der fant jeg en blomst som jeg luktet på, og den lukta sendte meg rett tilbake til barndommen og ungdomstida i Skottland. Jeg gjenoppfrisket flere gamle minner som jeg helt hadde glemt, og noen av dem havnet etterhvert på «Night Lilies». Faktisk har alle elleve sangene på «Night Lilies» et fundament i virkeligheten, selv om alle ikke nødvendigvis skildrer mine egne opplevelser.
Voldelig kulthelt
«Night Lilies» er skottens fjerde soloalbum siden 1994. Det er like mange plater som hans gamle band Doll By Doll rakk før de sprakk tidlig i 80-årene.
– Jeg er fortsatt enig med dem som mener Doll By Doll hadde fortjent en langt bedre skjebne. Men samtidig hadde vi selv mye av skylda for at vi aldri «breaket» skikkelig. Vi var så aggressive og uvennlige mot så mange at det skaffet oss mange fiender. Den gang kunne jeg være voldelig, og siden så mange av mine venner var av samme ulla, trodde jeg det var helt ok. Nå vet jeg heldigvis bedre, smiler Leven som fikk lære det den harde veien.
– Jeg levde et liv helt på kanten, og det som reddet meg var ironisk nok da jeg selv ble alvorlig mishandlet. Det tok meg to år før jeg igjen kunne snakke og seks år før jeg kunne synge. Men samtidig ga det meg tid til å trekke meg tilbake til Skottland og evaluere mitt liv. Det jeg så da jeg skuet bakover var dessverre ikke særlig lystig, og det var først da jeg for alvor merket hvor sliten jeg var. Da jeg kom ut av rekonvalesensen, var det derfor som et bedre menneske både i fysisk og psykisk forstand.
Historieforteller
Mye av energien la han igjen i et rehabiliteringsenter som han startet og drev for stoffmisbrukende hjemløse. Samtidig fant han en ny kreativ gullåre som i 90-årene har resultert i fire album som i relativt lavmælte (men aldri enkle) vendinger forteller historier og fargelegger stemninger.
– Jeg har alltid likt å fortelle historier, og helt siden jeg var guttunge har jeg prøvd å gi historiene en eller annen stemning som kler dem. Slik sett er det liten forskjell på «Night Lilies» og mitt forrige album «Fairytales For Hard Men», selv om «Night Lilies» er vesentlig varmere. Jeg følte et behov for mer varme etter de mange uvennlige historiene og karakterene som preget «Fairytales», forklarer Leven som lot et dikt av Rolf Jacobsen avslutte det albumet.
– Denne gangen ble det ikke plass til noe dikt, men på min neste plate regner jeg med å kunne snike inn dikt av både min gode venn Robert Bly og andre poeter. Egentlig er det synd at ikke flere musikere tonesetter dikt, for mine erfaringer tilsier at folk tar til seg dikt langt lettere når de kommer i musikalsk form, hevder Jackie Leven som av familiære grunner nylig flyttet fra Skottland til den engelske sydkysten.
– Men åndelig vil jeg alltid forbli skotte, bedyrer Leven. I oktober vender han tilbake til Norge for en ukeslang turné med sitt band Levens Celtic Soulmen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 4. september 1998)
