Da Roy Orbisons kone Claudette skulle ut en tur, falt replikken «pretty woman». Da hun et par timer seinere kom tilbake, hadde Roy Orbison og hans låtskriverkompis Bill Dees skapt «Oh, Pretty Woman». I oktober er det 60 år siden Roy Orbison-klassikeren toppet listene.
Orbison hadde invitert Dees hjem en fredagskveld for å skrive «et eller annet» og instruksene Orbison ga sin låtskriverpartner var å bare spille det som dukket opp der og da. Men mens paret var i gang med å leke seg fram i sin søken etter noe som kunne brukes, ble de avbrutt av Roys kone Claudette som fortalte at hun skulle til byen for å kjøpe noe. Roy spurte pent om hun trengte litt penger, noe Bill Dees kjapt kommenterte med «pretty woman never needs any money».
Inspirert av kompisens kommentar begynte Roy å synge «Pretty woman walking down the street» – og dermed innså de to låtskriverne at de hadde knaggen de trengte for å jobbe videre. Og ifølge Dees gikk resten i ekspressfart. Da Claudette kom hjem fra butikken var låten ferdig. Fredagen etter gikk de i studio og fredagen etter det igjen ble singelen «Oh, Pretty Woman» utgitt.
Rask ferd mot toppen
Muligens overdriver Dees tempoet litt, for ifølge de offisielle kildene tok det faktisk hele to uker fra låten ble spilt inn (1. august 1964) til den ble utgitt (15. august 1964). Men akkurat det kan vi se gjennom fingrene med, spesielt som «Oh, Pretty Woman» klatret raskt og målbevisst mot toppen av singellistene som den i hjemlandet inntok 26. september.
Og da den to uker etter gjentok bedriften i Storbritannia, ble Roy Orbisons låt med i den eksklusive klubben med singler som har toppet både i UK og USA samtidig. Det stoppet heller ikke der, før bølgene la seg hadde «Oh, Pretty Woman» gått sin seiersgang over hele verden, og blant de mange land der låten gikk helt til topps finner vi også Norge og Sverige. Noe som bidro til et samlet salg av singelen på hele sju millioner.
Roys siste store
Litt overraskende ble ikke «Oh, Pretty Woman» bare Roy Orbisons største hit, den ble også hans siste storselger på 60-tallet. Gradvis falmet hans karriere inntil filmskaperen David Lynch i 1986 fant ut at Orbisons like smektende som dramatiske «In Dreams» kunne passe utmerket i den angstbiterske psychothrilleren «Blue Velvet». Og da hans gode venner Jeff Lynne, Tom Petty og Bob Dylan like etter inviterte ham med i det nye prosjektet Travelin Wilburys var comebacket et faktum. «The Big O» var på topp igjen, da hjertet hans ikke orket mer og slo sine siste slag 6. desember 1988.
Og siden denne saken handler om hans 60 år gamle monsterhit, får vi vel også tilføye at den fikk en renessanse kort tid etter hans død, da filmen «Pretty Woman» med Richard Gere og Julia Roberts i hovedrollene gikk sin seiersgang tidlig på 1990-tallet. Selvsagt med «Oh, Pretty Woman» som filmens mest sentrale låt.
Av Leif Gjerstad
Les også: Alene på toppen (om Roy Orbisons «Only the Lonely»)
PS! Videoen med Roy Orbisons «Oh, Pretty Woman» kom på et tidspunkt hvor slike videoer var heller sjelden kost. Men da låten gikk til topps i Storbritannia ville BBC gjerne ha med Roy Orbison i Top of the Pops, og siden hans kalender forhindret ham å være i studio den dagen programmet ble innspilt, ble løsningen å spille inn denne videoen som en erstatning. Og også dette gikk med ekspressfart. Den ble innspilt i Kensington i London 19. oktober, og bare tre dager etter ble den vist på Top of the Pops.
