I september 1975 regjerte Rod Stewart listene med «Sailing». Men Sutherland Brothers-låten er bare en av flere sanger som Stewart covret med stort hell på 1970-tallet. Her er fem av dem.
Sammen med Faces og på egen hånd var Rod Stewart noe av det mest vitale og framgangsrike i første halvdel av 1970-tallet. De hadde nok egne låter som tok bandet som topps, men som soloartist overbeviste Rod Stewart i tillegg med sin evne til å plukke opp andres låter og gjøre dem til sine egne.
Her er fem slike låter han slipte til diamanter, i den rekkefølgen de ble gitt ut for rundt 50 år siden.
Handbags and Gladrags
Sangen er skrevet av Manfred Manns vokalist Mike d’Abo, og ble først utgitt av Chris Farlowe i 1967. Han fikk en brukbar (og meget fortjent!) hit med den i hjemlandet, men det forhindret ikke Rod Stewart fra å gjøre sin versjon av «Handbags and Gladrags» bare to år seinere. Den dukket først opp på hans første soloalbum «An Old Raincoat Won’t Ever Wear You Down» høsten 1969, uten at så mange tok notis av akkurat den låten da. Vinteren 1972 ble den imidlertid gjenutgitt, og ble da en mindre hit i USA. Mike d’Abo fikk for øvrig æren og gleden av å både arrangere og spille piano på Stewarts versjon av d’Abos komposisjon.
Reason to Believe
Ble skrevet og gitt ut av den amerikanske folkartisten Tim Hardin i 1965. Rod Stewart inkluderte den på sitt tredje soloalbum «Every Picture Tells a Story» (1971). Låten ble utgitt som første singel fra albumet og rakk å bli en liten hit, før radiostasjonene i stedet begynte å spille b-siden: «Maggie May». Den gikk helt til topps i oktober 1971 og ble også Rod Stewarts definitive gjennombrudd som soloartist.
Sailing
Dukket første gang opp på det selvtitulerte debutalbumet til The Sutherland Brothers Band i 1972. Da førstesingelen derfra, «The Pie», ble en mindre hit vinteren 1972, forventet mange at oppfølgeren «Sailing» skulle bli folkrockernes gjennombrudd. Men til tross for at Gavin Sutherlands komposisjon ble spilt nokså hyppig på britisk radio floppet låten. Helt til Rod Stewart hentet den fram igjen tre år seinere og gjorde den til en av 1975 års definitivt største suksesser, som singelkutt på albumet «Atlantic Crossing».
I Don’t Want To Talk About It/The First Cut Is the Deepest
Dette må være en av historiens beste singler der både a- og b-side er coverversjoner. Og det litt artige er at selv om de to låtene begge er innspilt i legendariske Muscle Shoals Studio i Alabama og utgjør en singel, er de hentet fra to ulike album. «I Don’t Want To Talk About It» fra «Atlantic Crosssing», «The First Cut Is the Deepest» fra «A night on the Town» i 1976.
Originalen til «I Don’t Want To Talk About It» er skrevet av Danny Whitten og utgitt av Crazy Horse i 1971, året før komponisten og Crazy Horse-gitaristen døde av en overdose, bare 29 år gammel. Det var også Whitten Neil Youngs låt «The Needle and the Damage Done» handlet om, og det var hans død som «inspirerte» Neil Young til å skrive det mørke mesterverket «Tonight’s the Night».
Så snur vi singelen og kommer til:
«The First Cut Is the Deepest» er skrevet av Cat Stevens, og dukket første gang opp som singel for P.P. Arnold våren 1967. Hun fikk en liten hit med den, før Cat Stevens ga ut sin egen versjon av låten litt seinere samme år. Men størst suksess med den fikk likevel Rod Stewart, da den ble utgitt som singel vinteren 1977.
Av Leif Gjerstad
(Alle foto unntatt Chris Farlowe: wikimedia commons)
Spilleliste: Rod Stewart – originaler og covere