Fra rap til viser

Han er best kjent som Joddski og Jørg-1 fra Tungtvann. Men nå har rapperen skiftet ham og innleder en ny fase i sin karriere, som visesangeren Jørgen Nordeng. I dag slippes albumet «Kjærlighetsspråk» og i kveld er det turnéstart i Ørnes.

I år er det 25 år siden Tungtvann albumdebuterte med «Nord og ned». En plate som ble alt annet enn en nedtur for de to rapperne Joddski og Poppa Lars. Den sikret dem Alarm-prisen i kategorien hiphop, samtidig som de ble tildelt Tonos Edvard-pris i klassen populærmusikk-åpen klasse.

Oppfølgeren «Mørketid» bekreftet gjennombruddet året før, og Tungtvann etablerte seg som et av norsk hiphops tyngste navn. Med sin nordnorskrap var de samtidig toneangivende i den første generasjonen som for alvor rappet på norsk. Og selv om Tungtvann ble oppløst allerede i 2007 og ikke lot høre fra seg igjen før 2020, beholdt Joddski/Jørg-1 sin sentrale posisjon i norsk musikkliv. For det aller meste som rapper.

Skifter ham

Men nå har rapperen bestemt seg for å skifte ham. Joddski/Jørg-1 er blitt til Jørgen Nordeng, og rap har fått vike for visesang på albumet «Kjærlighetsspråk» som slippes i dag. Overgangen kan synes stor, men hovedpersonen hevder at den ikke nødvendigvis trenger å være det. For selv om sjangerne rap og viser ligger et stykke unna hverandre, så rommet 47-åringens barndomshjem «all slags musikk».

– Min far var musikkanmelder, min bror gitarist og min mor spilte piano og sang. At rap ble min bane var nok litt tilfeldig. Det handlet i stor grad om at det var en sjanger som jeg «hadde for meg selv». Og der jeg, som aldri ble god på gitar eller hadde tålmodighet til å lære meg finmotoriske musiker-skills, hadde en sjanse. For meg har alltid dette med tekst stått sentralt, og rap hadde mer fokus på dette enn noen annen sjanger, sier artisten og fortsetter:

– Men samtidig hoppet jeg i oppveksten ofte mellom pønk, metal og rap, på jakt etter nye «kick». Og nå, som jeg har rundet 40 og vel så det, føltes det på tide å slippe løs alt dette andre i meg. Jeg ville ikke rappe om «fuck snuten» og pils resten av livet. Jeg ville videre.

På hyttetur

Resultatet ser vi nå, i form av albumet «Kjærlighetsspråk» som slippes i dag og som feires med turnéstart i hjembygda Ørnes samme kveld. Men for å finne kimen til den nye langspilleren må vi noen år tilbake, til den gangen pandemien holdt Norge i et jerngrep.

– Kona og jeg hadde vært på hyttetur i Rondane. I bilen på vei hjem hørte jeg på den første Velvet Underground-plata, og fantaserte høyt om at noe sånt burde jeg kanskje prøve meg på. Og da vi kjørte forbi stedet der min gode musikervenn og produsent Eigil (G. Berntsen) bodde ved Kvitefjell, spurte kona om hvorfor jeg ikke bare ringte ham.

Det gjorde jeg, og da jeg la fram ideen om et slags prosjekt som tok for seg de mørkere delene av rock (ikke metal) og singer-songwritere, så tente han umiddelbart. Vi var i gang!

Gammel venn

Nordeng forklarer valget av Eigil G. Berntsen som helt logisk. De har kjent hverandre siden de begge var på en Natur og Ungdom-leir på midten av 90-tallet. Og da Jørgen Nordeng skrev «Nord og ned», bodde han hos Berntsen i Oslo.

– Han var rocker med lang fartstid i diverse band, og med en hang til de merkelige hjørnene av rocken. Det ble sånn at jeg foret han med rap og han meg med rockerelaterte saker, forteller Nordeng.

Og da Eigil G. Berntsen kort tid etter begynte å lage hiphop, ble han raskt en av landets ledende produsenter. Han sto bak klassikere som Equicez og første OnklP solo, og han har jobbet med blant andre MadCon, Mira Craig, Cezinando og Paperboys.

– I tillegg har vi jobbet sporadisk sammen opp gjennom årene, blant annet på reggaeprosjektet Busta Ofte og Joddski-plata «Bensin på Bålet». De kom i henholdsvis 2001 og 2011, så da vi kom til 2021 føltes det rett å gjøre noe skikkelig sammen!

Fra jam til filer på mail

Om selve innspillingen forteller Jørgen at de startet med noen jamsessions på Eigils gård på Kvitefjell, dels for å finne noe de kunne covre, men vel så mye for å jobbe seg fram mot et uttrykk som kunne passe det nye konseptet.

– Prosessen ellers ble at Eigil komponerte grunnstammer som han sendte meg, og som jeg deretter skrev melodier og tekster til. Det ble en del skisser på mail fram og tilbake, før vi følte at ideene var så foredlet at vi kunne ta dem med til broren min i Bodø. Der la han på gitar og Olav Nygaard bass, før vi tok det videre med Finn Sletten på trommer og diverse pålegg med kompiser. Til slutt har Vegard Kleftås Sleipnes fått det til miks, hvor han har gjort massevis av pålegg og en del arrangering, og løftet det opp til et helt nytt nivå. Og så har jeg kanskje spilt inn sangen på nytt likevel. Det har ofte føltes som en uendelig prosess, vedgår Nordeng.

Noen ord om tittelen?

– Et fint ord, synes jeg. Vi hadde arbeidstitler som «Jobba med mæ sjøl» og «Alt har gått bra så langt», men da jeg kom på ordet «Kjærlighetsspråk» følte jeg at det passet perfekt. Som noe som samlet alt materialet, fordi det er mye følelser og forskjellige varianter av dette på plata. Og ikke minst fordi musikken min er et av mine kjærlighetsspråk, svarer Nordeng som på spørsmål om singer/songwriter-sjangeren og forbilder/inspirasjonskilder er kjapp med svar og navn.

– Må ha med Nick Cave og Leonard Cohen, i tillegg til at Terje Nilsen som nordlending har vært veldig viktig. Han hadde mye av det mørke og det antiautoritære, med glimt i øyet og sans for gode ordspill og ordlek. I voksen alder kan man jo heller ikke komme utenom artister som Bob Dylan, Joni Mitchell og Neil Young. I tillegg har jeg også hørt på en del nyere ting, slik som Gillian Welch, Destroyer, Jessica Pratt og Beth Gibbons.

Likheter og forskjeller

Selv om singer/songwriter og hiphop har svært forskjellige uttrykk, har de begge stort fokus på tekster. Ifølge Jørgen byr singer/songwriter-sjangeren på større frihet, siden man i rap ofte prater i førsteperson og det gjerne er veldig rett fram personlig, uten særlig rom til å gå inn i andre karakterer.

– Men samtidig kan singer/songwriter-tekster oppleves som litt vanskeligere fordi man skal ha så få ord. I rap er det mulig med litt dødkjøtt i tekstene, siden rap på mange måter er sport, der det ofte handler om å briljere. Som singer/songwriter må man i stedet veie sine ord på gullvekt og styre unna klisjeer, spesielt som det er mer rom for følelser og kjærlighet. Å prøve meg innen en ny sjanger har vært et enormt kick og betydd mye for min utvikling som tekstforfatter. 

– Jeg sang jo en del i rapen også, men mye av tiden de siste årene har handlet om å lære meg å synge, å finne en måte å bruke stemmen på. I rap er man en karakter, en uovervinnelig superhelt. Mens man i viser er helt nært på og må kaste alle masker. Man er bare seg selv. Og i stedet for å legge masse trykk på stavelsene og sånt, skal man som singer/songwriter frasere helt annerledes, forklarer Nordeng som for få uker siden framførte andresingelen «Heilt Heil» sammen med Violet Road på Åge Aleksandersens Lerkendal-konserter.

Høydepunkt!

– Lerkendal var uten tvil et høydepunkt i min karriere! Jeg må bare bukke, nikke og takke Åge Aleksandersen for den reisa jeg har fått være med på de siste to årene. Vi har opptrådt rundt 30 ganger sammen, men Lerkendal var høydepunktet. Magien med 25000 personer som synger med på hvert eneste ord kan ikke overdrives. Da følte jeg meg som en veldig liten brikke i et stort spill, og var bare glad for å være med – og for å bli tatt så godt imot.

– Violet Road og Åge er ikke de eneste du har samarbeidet med det siste året. På tittelkuttet på «Kjærlighetsspråk» har du med deg Torgeir Waldemar, og på turneen som starter i kveld deltar han på rundt halvparten av konsertene. Hvordan kom dette samarbeidet i stand?

 – Torgeir har vært på andre siden av gangen i studiofelleskapet jeg har jobbet i de siste fem årene. Vi har vært på nikk lenge, og da vi kom skikkelig i gang med «Kjærlighetsspråk» ble det naturlig å dra han med. Han coachet meg litt på et par låter, reint sangteknisk, og det funket så bra at vi spilte inn noen greier.

Så kom tilbudet om å spille nordnorske viser på Nasjonalbiblioteket, og jeg trengte gitarist. Det samarbeidet gikk så strålende at vi bestemte oss for å gjøre store deler av turneen i høst sammen. Dessuten har vi begynt å se litt på tekster sammen. Torgeir er ekstremt sikker på hva han liker, og er ikke redd for å si fra. Han har også en unik evne til å se musikk. Han kan ta en låt og skvise  grunnsaften ut av den og få den til å svinge like mye med bare gitar, uansett hvor kompleks den er. Stemmene våre er dessuten så pass forskjellige at det blir en match jeg synes gnistrer på sitt beste. Og han har tung, tung ballast i de sjangrene jeg føler meg litt novise i, sier Nordeng som ikke nøler med å erklære albumet «Kjærlighetsspråk» som starten på et helt nytt kapittel i hans karriere.

– Definitivt! Vi har allerede tankene på album nummer to og tre, og tar sats på å bygge dette opp organisk, sten for sten. Nå som vi har brukt fem år på å komme i mål med formatet og alt, føles det som en lek å skulle gå videre. Først og fremst blir det 15+ konserter før jul, så håper jeg på ny musikk allerede en gang neste år.

Av Leif Gjerstad