Lesing gir bedre ledere

(Saken er skrevet på oppdrag for Bok365, som del av artikkelserien «Litteraturen og samfunnet». Artikkelen ble første gang publisert i Bok365 24. oktober 2025 og kan leses her)

Gjennom flere tiår har Handelshögskolan i Stockholm utdannet «morgendagens ledere». Det siste tiåret med skjønnlitterære lesesirkler som et viktig virkemiddel.

Lesesirklene, eller Literary Agenda som prosjektet heter, ble initiert av Handelhögskolans rektor Lars Strannegård for åtte år siden. Hans begrunnelse for å trekke inn skjønnlitteratur i undervisningen var at lesing kan fremme den demokratiske samtalen ved at kultur byr på noe «fakta og tall» ikke kan. Skjønnlitterær lesing kunne gi studentene bredere perspektiv, nye vyer og mer dannelse. Lesing ville kunne gjøre dem til mer empatiske mennesker – og dermed også til bedre ledere.

– Kultur åpner for dialog og diskusjon, for fruktbare samtaler der ulike syn kan fremmes. I en kompleks verden kan dette skape trygghet. Mange av våre studenter vil bli ledere på et seinere tidspunkt, og dette kan gjøre dem til tryggere og bedre ledere, tydeliggjør Tinni Ernsjöö Rappe som leder kulturprogrammene Arts Initiative og Literary Agenda ved Handelshögskolan i Stockholm (Stockholm School of Economics, SSE). Hun har også redaktørerfaring både fra Svenska Dagbladet og SVT.

Ikke obligatorisk

Mens Arts Initiative handler om å møte kunst og kunstnere på campus, dreier Literary Agenda seg om at et eksternt fagutvalg (bestående av forfattere og forlagsfolk) plukker ut noen skjønnlitterære bøker som i god gammel lesesirkeltradisjon leses i bestemt rekkefølge, Deltakerne, fordelt i grupper på ti, samles deretter hver måned for å diskutere og samtale om den boka de nettopp har lest. Foruten disse møtene arrangeres også poesiworkshop, og innimellom kommer det også forfattere på besøk.

Programmet er ikke obligatorisk, men studenter som fullfører Literary Agenda får et lesesertifikat som de kan legge ved vitnemålet.

– Literary Agenda er ment som et frivillig tilbud som er til for studentene og deres egen utviklings skyld. Men selv om sertifikatet ikke teller med i karakteren, har vi erfart at mange arbeidsgivere ser positivt på deltakelse og at det kan styrke studentenes kandidatur når de søker stilling i næringslivet- Det skjømmer også studentene, kommenterer Ernsjöo Rappe.

Skaper felles referanser

Da SSE i 2018 startet opp Literary Agenda estimerte man at rundt 60-100 av de omlag 1700 studentene ville melde seg på. Men prosjektet slo bedre an enn initiativtakerne hadde forventet, og i dag er det litt over 250 studenter som deltar på lesesirklene.

– Når en så pass stor andel av studentene deltar i lesesirklene ser vi også effekten på campus. At mange leser de samme bøkene i samme rekkefølge bidrar til å skape felles referanser rundt lunsjbordet, uttaler Ernsjöö Rappe som selv har gitt ut flere bøker og driver barneboksbloggen Grannfrun.

Ernsjöö Rappe forteller også at nesten halvparten av studentene ikke nøyer seg med ett år, men blir med i lesesirklene i de tre eller fem år deres studier varer.

– De oppgir gjerne at de «stannar för samtalen», samtidig som de opplever lesinga som en mental pause innimellom alt pensumjag.

Fra sju til fem

Siden SSE dro i gang Literary Agenda har antall bøker (som elevene får gratis) vært sju, men før årets undervisningsår gikk man ned til fem, med et krav om å ha deltatt på fire samlinger og levert sluttrapport for å få lesesertifikatet.

 Ernsjöo Rappe presiserer at det ikke har noe med senkede ambisjoner å gjøre, kun med arbeidsmengden studentene føler på kroppen.

– Det er strenge opptakskrav på SSE og vi har mange svært ambisiøse studenter. Erfaringene har vist at det frafallet vi har hatt i lesesirklene i svært stor grad har vært konsentrert til de siste par møtene på våren, når man nærmer seg eksamen. Ved å gå ned til fem bøker freder vi dermed eksamensoppkjøringa i større grad.

Tre norske

Blant de skjønnlitterære bøkene som er blitt plukket ut til lesesirkelen hvert år, skal minst en bok være svensk eller nordisk. De skal dessuten representere både sjangermessig og geografisk spredning. I tillegg må bøkene foreligge både på svensk og engelsk, siden all undervisning på SSE foregår på engelsk. Så langt har tre norske forfattere stått på lista: Maja Lunde med Bienes historie, Karl Ove Knausgård med Om våren og Ingvild H. Rishøi med Stargate. En julefortelling.

– Rishøi kom også hit på forfatterbesøk. Det ble en meget populær og fin samtale, sier Ernsjöö Rappe.

Powerpoint vs kultur

Mange av dem som deltar i Literary Agenda er også med i kunstprosjektet Arts Initiative.

Ernsjöö Rappe mener at begge gir kunnskap om «oss selv og samfunnet», og at de mange positive erfaringene de har gjort taler for at arbeidslivet i større grad bør ta seg råd til slike initiativ.

– Det vil utvikle både ledelsen og arbeidsflokken. Tenk på det som et leirbål man kan samles rundt. Det vil kunne åpne opp for samtaler om stress, kjærlighet, angst og hva det nå måtte være som ellers gjerne blir underkommunisert på en arbeidsplass.

At stram økonomi skulle stoppe slike prosjekt har hun ikke altfor stor tro på.

– Mange bedrifter sender sine ansatte på kurs hvor de får en powerpointpresentasjon. Det koster også penger. Så spørs det hva man får mest igjen av på lang sikt, en powerpoint eller kultur?

Av Leif Gjerstad

Les også: Kan lesing på jobb fremme helse?

(Saken er skrevet på oppdrag for Bok365, som del av artikkelserien «Litteraturen og samfunnet». Artikkelen ble første gang publisert i Bok365 24. oktober 2025 og kan leses her)