Det er en nytelse å lese Paust-Andersens Eller havet, mener anmelderen i Bergens Tidende som spesielt lar seg begeistre over romanens «språk, flyt og form».
Aktuell med romanen «Eller havet» på Bonnier Norsk forlag
Kort om deg selv?
– Jeg kommer fra Stavanger, men bor i Bergen. Her har jeg gått på Skrivekunstakademiet og tidligere også studert. Bor sammen med mine to barn, en mann og en katt i en gammel bygård.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har alltid skrevet, og likt å tenke gjennom skrift, måten det åpner opp for andre tanker og forbindelser. Senere har det også føltes som en nødvendighet å bruke skriften som en måte å se og huske på, som et forsøk på å fastholde tid. Da jeg kom inn på Skrivekunstakademiet våget jeg for første gang å tenke at det kanskje kunne være noe her, at jeg hadde noe her, i litteraturen, å gjøre. Men at jeg er forfatter sitter langt inne å si.
Hva handler boka di om?
– Eller havet handler om hjemlengsel. Om det å plutselig, etter flere år og mange levde liv borte, bli rammet av en lengsel mot stedet man vokste opp. Det er et slags portrett av denne lengselen – hva består den av? Hva er det som driver den? – skrevet frem over tid. Og alle konsekvensene av slike nærmest eksistensielle lengsler – måten de får oss til å skape og ødelegge på. Det er noen betydelige ringvirkninger her. Forholdet i boken får kjørt seg, og den lengtende også.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– En dag var det som om ting plutselig ikke ga mening lenger, så lenge jeg ikke fikk være hjemme i Stavanger. Jeg har bodd flere steder over årene, og tenkt på det å flytte hjem som å resignere fra livet. En venninne av meg flyttet hjem til Haugesund noen uker før, og da ble jeg ble kvalm av tanken på å bare trekke inn årene sånn. Men så sto jeg der selv, kort tid etter, og det eneste jeg klarte å tenke på var Stavanger. At jeg måtte hjem. Måtte være i det landskapet, og tett på min egen oppvekst. Lengselen la meg under seg. Og denne erfaringen ville jeg skrive.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Ungene mine, å gå i fjellet, koret mitt, utstillinger, kino, konserter, å lese bøker og aviser på sengen, høre på radio mens jeg driver med noe på kjøkkenet. Jeg har ingen problemer med å fylle ledig tid, men plutselig noterer jeg noe på telefonen i farten. Det er kanskje den beste formen for fri, å ha noe av hodet påkoblet et prosjekt, og så få skrive ting ut om kvelden.
Av Leif Gjerstad