12.01 I går kom den triste meldingen om at Grateful Deads rytmegitarist/vokalist/låtskriver Bob Weir er død, 78 år gammel. Han ble diagnotisert med kreft sist sommer, og tapte lørdag kampen mot sykdommen.
Med Jerry Garcia (1995), Phil Lesh (2024) og Ron «Pigpen» McKernan (1973) allerede ute av tiden, er nå trommis Bill Kreutzman det eneste gjenlevende originalmedlemmet av Grateful Dead.
Mitt eget forhold til Grateful Dead var intenst og sterkt det første tiåret etter at jeg først hørte dem i 1968, da de slapp andrealbumet «Anthem of the Sun». Og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg forsvant ut i den kosmiske sfæren med den doble liveplata «Live/Dead» på platetallerkenenDerfor kom den neste plata, «Workingman’s Dead» på forsmmeren 1970 som en stor overraskelse, down to earth og countryinspirert som den var. Den viste opp en helt ny (og for meg ukjent) side ved Grateful Dead, og selv om kontrasten til Live/Dead var gedigen, ble jeg kjapt forelsket i Workingman også. Og oppturen fortsatte med nydelige «American Beauty» bare halvåret seinere. Det er nok også disse to Grateful Dead-platene som jeg har spilt flest ganger opp gjennom årene, selv om det absolutt er noen litt nyere som jeg også har hatt stor sans for.
Sommeren 2015 skrev jeg en liten sak om Grateful Dead, i forbindelse med deres fem avskjedskonserter i Santa Clara og Chicago. Henter fram den igjen nå, for den som måtte være interessert.
Av Leif Gjerstad
Les også: