(Intervjuet første gang publisert i juni 1988)
– Mens stemningen på «Bring the Family» var som å befinne seg i en lang tunnel og se dagslyset i det fjerne, er jeg på min kommende LP igjen ute i lyset. Innimellom tunnelene og med mange tekster om kjærlighet og bilkjøring, sier amerikaneren John Hiatt.
Nylig spilte han på Sardine’s i Oslo, bare et drøyt halvår etter hans forrige, bejublete konsert samme sted. Med et repertoar bestående av gamle favoritter, av låter fra fjorårets kritikersuksess-LP «Bring the Family» og ikke minst av stoff fra den nye LPen «Slow Turning» som ventes i september. Ifølge Hiatt en LP som ikke bare er lysere enn «Bring the Family», den skal også være både røffere og tøffere, med en større musikalsk spennvidde.
Rotekte veteran
Når «Slow Turning» kommer, er det Hiatts niende LP totalt. Debuten («Hangin’ Around the Observatory») ligger så langt tilbake som I 1974, men det var først med «Bring the Family» som den rotekte amerikanske musikeren fikk det han selv beskriver som «et mindre gjennombrudd». Den nakne og ekte musikken på LPen, som med hjelp av Ry Cooder, Jim Keltner og Nick Lowe ble spilt inn i løpet av fire dager (!) slo knockout på flere enn undertegnede.
– Det var en spesiell stemning på den platen, som faktisk skapte visse problemer for meg når jeg skulle begynne å jobbe med min nye LP. Jeg kan jo alltids late som om framgangen ikke påvirket meg, men sannheten er likefullt en annen, innrømmer Hiatt som av den grunn avbrøt et påbegynt plateprosjekt sammen med blant andre David Lindley og David Hildago (fra Los Lobos).
– De er glimrende musikere, men jeg fikk det ikke til å fungere likevel. Hodet mitt var helt andre steder, så jeg måtte begynne fra begynnelsen igjen, sammen med musikerne som er med meg her. Det er resultatet av de 14 dagene i studio sammen med dem som du får høre på «Slow Turning», sier John Hiatt bak sine solbriller, der vi har benket oss rundt et bord utenfor hans Oslo-hotell.
Skriver for seg selv
I de ti første årene av sin karriere var John Hiatt kanskje best kjent som komponist. Blant dem som har brukt Hiatts låter nevner vi kort Ry Cooder, Neville Brothers, Dave Edmunds og Rosanne Cash. Bob Dylan hadde dessuten med Hiatts låt «The Usual» på den planlagte utgaven av «Down In the Groove»-LPen, men da den kom ut var det uten «The Usual». Med unntak av en låt som Hiatt skrev for sin gamle venn Ry Cooder, har han imidlertid aldri skrevet for andre, forteller han.
– I nesten alle mine sanger har jeg gått inn i meg selv og brukt mitt eget liv og mine egne erfaringer som utgangspunkt for låtene. Med et slikt utgangspunkt nytter det ikke å skreddersy låter for andre. Jeg skriver låter for meg selv, så får andre plukke det de eventuelt mener de kan bruke.
Lengsel etter det naturlige
John Hiatts karrieremessige oppsving som artist kommer på et tidspunkt hvor singer/songwriter-genren ser ut til å ha fått en aldri så liten renessanse.
– I store deler av 80-årene har teknologien styrt musikken, i stedet for omvendt. Dette skaper en kunstig og forvirrende situasjon, og når folk blir musikalsk forvirret vender de alltid tilbake til det mer enkle og jordnære, tror Hiatt som også hilser utviklingen mot mer «voksenrock» velkommen.
– Nesten all reklame tuter ørene dine fulle med at du må være ung og vakker for å være et vellykket menneske. Dette har også påvirket rocken, hvor mange middelaldrende artister i musikken desperat later som om de er tenåringer. Nå som alt flere av lytterne og platekjøperne er 30 og oppover, er det imidlertid også flere artister som tør å ta opp typiske «voksentemaer», sier snart 36-årige Hiatt som selv hevder at han er blitt «voksen» på 80-tallet.
Fra baren til familien
– I mange år var jeg av typen som helst hang i baren. Som aldri sa nei til en fest. Men de siste fem årene har jeg holdt stien min ren, og konsentrert meg mer om rollen som familiefar, hjemme i Nashville. Kona mi har for øvrig født vårt tredje barn, så jeg skal ta mesteparten av denne sommeren fri, sier Hiatt som heller ikke er i tvil om at dette har påvirket hans låtskriving.
– I og med at min virkelighet er blitt forandret, har også sangene blitt det. Mitt nye liv og perspektiv har gitt meg nye ting å skrive om. Og jeg liker å skrive musikk! Noe av det beste jeg vet her i livet er å låse meg inne på et rom og komponere. Det blir som en hobby. Noen samler på frimerker, jeg skriver sanger.
Av Leif Gjerstad
(intervjuet ble gjort i slutten av juni 1988. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 21. juli 1988)
Les også: Kritikeryndling får publikum (intervju fra 1985)
Les også: John Hiatt stikker hodet fram (intervju fra 1988)