DEBUTANT: Kristine Kling startet skriveprosessen med en roman i tankene, men merket snart at novelleformat fristet mer. Og nå foreligger samlingen «Dog Mode», som hun hevder har funnet formen gjennom «en blanding av famlende intuisjon og stadig redigering».
Aktuell med novellesamlingen «Dog Mode» på Bonnier norsk forlag
Kort om deg selv?
– Jeg vokste opp i Råde i Østfold og flyttet senere til Trondheim, der jeg studerte litteraturvitenskap. De siste tjue årene har jeg bodd i Oslo, på Keyserløkka, sammen med mannen min og datteren min. Jeg jobber med forskning, fagutvikling og formidling knyttet til psykosefeltet ved Oslo universitetssykehus. I 2022/2023 gikk jeg på Forfatterstudiet i Tromsø.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det vet jeg ikke. Kanskje da jeg som barn leste Anne Franks dagbok og ble rystet langt inn i beinmargen, noe som førte til at jeg begynte å skrive dagbok på en nærmest besettende måte? Eller var det da jeg hadde et studieopphold i København for mange år siden og bodde i leiligheten til en forfatter? Tanken ble klarere i løpet av Forfatterstudiet i Tromsø, men det er vel først nå jeg forstår det. Det jeg imidlertid har skjønt – og skjønte allerede da jeg var barn – er at skriving gjør at jeg føler meg bedre. Det betyr ikke at det er lett eller nødvendigvis lystbetont, men det hjelper.
Hva handler boka di om?
– De åtte novellene i Dog Mode handler på hver sin måte om ensomhet, sårbarhet og lengselen etter tilhørighet. Menneskene som befolker tekstene, lever under vilkår som preger dem på ulike måter. Av forskjellige grunner har personene trukket seg tilbake; de føler seg innestengt eller fremmedgjort, som om de ikke er berettiget til fellesskapet. I dette vokser også smålighet og bitterhet fram. Men det finnes også mennesker i tekstene som bærer håpet og viljen til fellesskap – la det være sagt.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Boka har ikke blitt til som en klar idé, men heller som et resultat av en lengre prosess. Først trodde jeg at det jeg skrev, skulle bli en roman. Men i løpet av studietiden i Tromsø ble jeg interessert i å utforske novelleformatet. Det føltes fint å kunne prøve ut ulike fortellerperspektiver og komposisjoner i kortere tekster. Etter hvert som jeg arbeidet meg inn i fortellingene, så jeg at det kunne bli en samling tekster som passet sammen tematisk. Jeg vil si at arbeidet har vært en blanding av famlende intuisjon og stadig redigering.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruke tida på?
– Da vil jeg enten lese, gå på tur, reise ut til kysten, lage mat, se film, gå i teateret eller på konsert. Jeg vil også gjerne møte søstrene mine og venner, gjøre noe fint med familien og ha lange samtaler med datteren min.
Av Leif Gjerstad