(Intervju første gang publisert januar 2006)
– Familietreet skremte meg til å prøve å styre unna musikk. Det klarte jeg ikke, og det er jeg i dag veldig glad for, sier Martha Wainwright.
For kort tid siden kom hennes debutalbum «Martha Wainwright» ut, og 29-åringen fra Montreal innrømmer åpent at hun gledet seg stort da kritikerne strødde lag på lag med ros over plata, også her i Adresseavisen.
– Det er en lettelse å se at jeg har mer enn et familienavn å vise til. Det er godt å kunne stå på egne bein, fastslår Martha – som har litt av et familietre å støtte seg til. Hennes far er Loudon Wainwright III, mens hennes mor og tante er henholdsvis Kate & Anna McGarrigle. Og alle ruver de i singer/songwriter-miljøet. Likevel er det storebror Rufus Wainwright som de siste årene har gjort seg sterkest gjeldende på salgslister og i media.
– Far, mor og storebror. Du kan få prestasjonsangst av mindre, så jeg prøvde i stedet teater da jeg var yngre. Men etter hvert tvang musikken seg fram, forteller Martha som er åpen om sin familie.
– Mine foreldre og min storebror har inspirert meg, og det er de som har definert meg og mitt liv. Jeg kan ikke flykte fra mine familiebånd, og da blir det helt feil å fortie det, sier Martha.
Fortie det gjør hun definitivt ikke på plata, med sine åpne og personlige fortellinger fra hennes liv. Mest oppsikt har låten «Bloody Mother F***ing A**hole» vakt, kanskje ikke så rart, siden den er skrevet til og om hennes far. Og som ikke det er nok, så…
… – Å, jeg vet hva som kommer! avbryter Martha og fullfører setningen: – Han er ikke en gang med på ”takkelisten” på coveret, slik min mor, tante, bror og mange andre er. Så hva slags traumatisk forhold har jeg egentlig til ham?
– Ja???
– Faktisk har vi et helt ok forhold, selv om det også er preget av at han forlot min mor og at jeg vokste opp som skilsmissebarn. Det har nedfelt seg i musikken min. Men alle unge føler vel på et tidspunkt at deres foreldre er noen drittsekker, og akkurat den sangen skrev jeg etter en krangel med ham. Og med hensyn til ”takkelisten” så er bare de nevnt som på en eller annen måte var konkret involvert på plata.. Det var ikke Loudon, hevder Martha.
Da hun nylig spilte på Rockefeller, var det hennes tredje norgesbesøk på noen få måneder. Første var da hun i sommer sang i bryllupet til Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæter.
– Lars er en god venn av min far, så dette ble arrangert som en overraskelse for brudeparet. Og nå er vi selv blitt gode venner, sier Martha som trakk ham opp på scenen under sin Rockefeller-konsert, hvor de sammen framførte Neil Youngs «Helpless».
En annen gjest på den samme konserten var for øvrig Teddy Thompson, også han fersk platedebutant med sterkt musikerblod i årene, som sønn av Richard & Linda Thompson.
– Jeg ble singer/songwriter fordi jeg ble forført av sangenes kraft og ønsket å videreføre tradisjonen med mine historier. Men ofte har jeg ønsket at jeg var en pønka indierocker, det ser mye kulere og morsommere ut enn å stå på scenen med en akustisk gitar, smiler Martha og tilføyer:
– På den annen side, hvis jeg nå, som singer/songwriter, blir sittende helt fast med en låt, så er det jo godt å vite at jeg bare kan ringe foreldrene mine for litt hjelp!
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 23. januar 2006)
Les også: Historier fra Wainwright-familien