På lørdag fyller Daniel Lanois 75 år. Det feirer han med konsert i Oslo i kveld og Bergen fredag, sammen med «special guest» Stein Torleif Bjella – som på Leffes forespørsel har plukket fem personlige Lanois-favoritter (se nederst i saken).
Samarbeidet mellom Lanois og Bjella er nok godt kjent for de fleste norske musikkinteresserte, og kan leses i sin helhet i Stein Torleif Bjellas egen «avis», Skodda TIdende. Men kort gjenfortalt handler det i stor grad om frilans fotojournalist Marthe Vannebo. I elleve år har hun jobbet tett med Lanois og inngått i hans crew, som turnéleder og hoff-fotograf. Mens hun var med Lanois i Canada i fjor sommer, spilte hun litt ny musikk av Bjella som nådde Lanois ører og fikk ham til å tenne.
Den kanadiske musikeren ville gjerne jobbe med Bjella. «I am at your service», meldte Lanois til Bjella – og resultatet ble at Lanois jobbet med demoen til låten «Skodde», strippet det meste, la på egne partier og etter noen uker sendte den nye versjonen av «Skodde» ferdig mikset og mastret til Bjella.
Det er den versjonen du kan høre på Stein Torleif Bjellas nye album «Inn i skodda» og det er det samarbeidet som lå til grunn for at Daniel Lanois Trio (med Brian Blade på trommer og Jim Wilson på bass som de andre to) til den pågående Skandinavia-turneen tok med Bjella som gjest.
I kveld spiller kvartetten i Oslo og fredag venter Bergen, men den første konserten med Lanois-Bjella fant sted på legendariske Nalen i Stockholm mandag. Selvsagt utsolgt.
Bjella med god støtte
Ifølge Lanois hadde Bjella litt beskjedent sagt at han kunne åpne alene, med sin gitar. Men det ville ikke kanadieren ha noe av. Selvsagt skulle han, Blade og Wilson være på scenen sammen med Bjella, som nordmannens backingband!
Og det funket godt. Stein Torleif bød på de to gamle kjenningene «Heidersmenn» og «Psykisk kan du vera sjøl» før han ikke uventet avsluttet med «Skodde». Både på denne og de andre ga kvartetten plass til bitende Lanois-soli i mellompartiene, på en måte som åpenbart begeistret publikum som for det meste var ukjent med Bjellas univers.
Tidvis gitarfyrverkeri
Ved konsertstart hadde Lanois humoristisk lovt pyroeffekter etter Bjellas bidrag. Det ble det ikke noe av, men deler av Lanois-konserten framsto likevel som et musikalsk fyrverkeri, der Blade og Wilson med sitt tette komp ga rom for Lanois klangrike gitarer med bitende soli.
Lanois status som superprodusent gjør ellers at man lett kan glemme hans evner som gitarist og bandleder. Det gjør han effektivt noe med under den to timer lange konserten, der han vekselsvis står sentralt på scenen med sin gitar og i partier sitter litt lenger bak med sin steelgitar. Hele tiden med evnen til å få instrumentene til å synge, med brå stemningsskifter innimellom. Det blir en balansegang mellom det nære og det eksplosive med solide utblåsinger på gitaren.
Kontrastene synes også i repertoaret, som spenner fra fransk-kanadiske folketoner i «Jolie Louise» til en illsint krigskommentar i lange og mektige «Ring the Alarm» til den avvæpnede og allsangvennlige humørsprederen «The Maker» fra Lanois 37 år gamle debutalbum, «Acadie». Den gangen fikk Aaron Neville æren av å kore, i Stockholm ble det Stein Torleif Bjella og Martha Vannebo som tok plass i koret på scenen.
Fjær i hatten
At Lanois har ønsket å samarbeide med Stein Torleif Bjella er en stor fjær i hatten for den norske artisten. Gjennom mer enn fire tiår har jo Lanois som produsent og musiker jobbet med mange av de aller største, og er i en posisjon hvor han ikke trenger å si ja til jobber. Annet enn dem som han selv gjerne vil ha. Slik som det siste årets samarbeid med Bjella.
Bjella legger heller ikke skjul på at han har hatt stor sans for mange av Lanois produksjoner og samarbeidsprosjekt, og på Leffes forespørsel har Stein Torleif her plukket ut fem personlige Lanois-favoritter og begrunnet hvorfor.
Bjellas fem utvalgte Lanois-produksjoner:
Bob Dylan «Most of the Time» (fra albumet «Oh Mercy», 1989). Daniel som produsent. Den gjentakande basslinja på «Most of the time» som hook er spelt av Lanois sjølv. Dylan på sitt beste: Leiken og uventa med stort overskot. Kvardag og eksistensiell. på sama tid.
Bob Dylan «Lovesick» (fra albumet «Time Out of Mind», 1997). Elska «Love Sick» frå Time out of mind Lanois: Den opne opningen, dei enkle store keyboard-støta i starten der. Satan så kul den er, og så mystisk og full av forventning den er. Sit ytterst på stolen for å høyre!
Emmylou Harris «Where Will I Be» (fra albumet «Wrecking Ball», 1995). Daniel som produsent. Her har han også skrivi låta. Fortel jo alt om Lanois som komplett kunstnar. I tillegg til å vera den største produsenten og studiogeni, er Lanois også ein utruleg musikar på mange instrument (for ein sinnsjuk heftig gitarist han er!), også skriv han jo også store sangar, både tekst og musikk. Som på «Where Will I Be», med Brian Blade på trommer.
U2 «Zoo Station» (fra albumet «Achtung Baby», 1991). Å trekke fram berre ei U2 låt er vanskeleg. Sammen med Brian Eno produserte Lanois fem U2-album. Kanskje er «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» den største….eller forresten; heller Zoo Station frå 1991! Storslagen popproduksjon, nyskapande, alternativ tidlaus popkunst, som traff samtida og heile kloden. Her reiste jo U2, Lanois og Eno til Hansa Studio i Berlin, rett etter murens fall, for å kjenne på stemningen, og ta stemningen inn på plata.
D’Angelo «Unshaken». Tenk at Lanois produserte den siste innspelinga og utgivelsen til d’Angelo. Låta er skrivi av Lanois, til dataspelet «Red Dead Redemption II,» som d’Angelo var stor fan av! Brian Blade og Cyril Neville på perk.
Av Leif Gjerstad
Les også: To timer med Lanois (litt om Daniel Lanois og med spilleliste med Lanois-produsert musikk)
Les også: Hedersmann fra Hallingdal (Bjella-intervju fra 2009)
