Hvilke tre andre band Housemartins siktet til, da de erklærte seg som byen Hulls fjerde beste vet jeg ikke helt. Sikkert er i hvert fall at Housemartins i et par år på 1980-tallet var et av Englands beste popband. Og så var det spørsmålet da, hva skjedde egentlig med Housemartins?
Kanskje er det mest naturlige å begynne med slutten. Med å minne om at gruppas bassist Norman Cook er identisk med Fatboy Slim, som i over 20 år har vært en av de store heltene i de danseglades clubland. Og som fortsatt er så stor kjendis at kulturavisen Dagbladet tidligere i høst ofret spalteplass på Cook for å fortelle at han skilte lag med kona etter 18 år. Og ja, så må vi selvsagt heller ikke glemme at Fatboy Slim sto på programmet da Quart feiret 25-årsjubileum i sommer!
Selv om Norman Cook er den som har størst navn i dag, befant han seg likevel lenge i skyggen av Housemartins-sjef og førstevokalist Paul Heaton. For rett etter at Housemartins ga seg dannet og frontet Heaton Beautiful South, som på mange måter ivaretok tradisjonen fra Housemartins med smellvakkerklingende purbritisk pop.
Med Beautiful South klatret Heaton dessuten helt til topps på engelske hitlister med singelen «A Little Time» i 1990 og hadde også to album som listetoppere, «Blue Is The Colour» (1996) og «Quench» (1998). Totalt ga de ut ti album før de ga seg i 2007, men til forskjell fra så mange andre band skyldte ikke denne gruppa på «musikalsk uenighet», da årsaken til oppløsningen skulle begrunnes. Tvert i mot forklarte Heaton bruddet med «musikalske likheter», dvs at de hadde lagd den samme musikken i over ti år, så nå var det på tide å skille lag.
Tregere solo
Heaton ga ut sitt første soloalbum i 2001 mens Beautiful South fortsatt eksisterte. Til tross for brukbare kritikker floppet det imidlertid, slik også skjedde med hans to neste soloforsøk, i henholdsvis 2008 og 2010.
Men da han i 2014 fant sammen med Beautiful South-vokalist Jacqui Abbott og ga ut albumet «What Have We Become?» var markedet langt mer interessert og sikret duoen Top 10-plassering i hjemlandet. På Top 10 havnet også duoens oppfølger «Wisdom, Laughter and Lines» (2015), men om dette betyr at vi kan vente oss enda flere utgivelser med de to har jeg ikke klart å finne ut av.
Hemingway og Cullimore
Da Heaton startet Beautiful South tok han for øvrig med seg Dave Hemingway fra Housemartins. Og slik Heaton tok med en fra gamlebandet inn i det nye, slik tok også Hemingway med ett medlem fra Beautiful South, Alison Wheeler, inn i den nye konstellasjonen The South i 2008. De holder det fortsatt gående, har gitt ut albumet «Sweet Refrains» og spiller visstnok en del Beautiful South-materiale på sine konserter uten at jeg vet så mye mer enn det.
Og sistemann i Housemartins, Stan Cullimore? Synes å ha forlatt musikken mer eller mindre, og har i stedet skrevet barnebøker, tv-manus og jobbet som journalist.
Noe mer å si om Housemartins? Egentlig ikke. De sjarmerte hele verden med debutalbumt «London 0 Hull 4» (1986), de skapte en juleklassiker med sin a cappella-versjon av «Caravan of Love» og de gjorde det bra med oppfølgeralbumet «The People Who Grinned Themselves To Death» i 1987. Men der sluttet også det korte, men hektiske eventyret med det fjerde beste bandet fra Hull.
Av Leif Gjerstad
Les også: Housemartins på vei oppover (arkivintervju fra 1986)
