(intervju opprinnelig publisert mars 1992)
Oslo: Før videoens strømlinjeformede innmarsj, var radioen den klart viktigste kanalen til å spre rock til stadig nye lyttergrupper. Men selv om tidene har forandret seg, har radioen fremdeles en viktig funksjon og posisjon for rockfrelste. Og sterke utfordrere til en plass i vår norske radioverden er for øyeblikket The Contenders – med sin nye plate «Radioland».
– Tittelen kan gi visse nostalgiske assosiasjoner om den tida da radioen virkelig var det dominerende medium. For oss er det likevel ikke så mye snakk om nostalgi som at radio og rock passer utmerket godt sammen. Vi har fylt «Radioland» med låter som vi selv veldig gjerne ville ha hørt på radioen. Dette er musikk som passer både hjemme i stua, på fest, i bilen og til oppvasken, sier Bjørn Kulseth i en slags varedeklarasjon av The Contenders nye plate.
Fra Act til Contenders
Som sanger/gitarist/komponist er Bjørn Kulseth det sentrale navnet i The Contenders, og for drøye fem år siden markerte han seg sterkt med sin daværende gruppe The Act. Deres debutalbum «September Field» rant over av fengende poprock, men det ble med den ene plata for The Act.
Via et kort solo-prosjekt kom så The Contenders med sin selvtitulerte debut i 1989, en plate som verken Bjørn, broder Stein eller øvrige Contenders-medlemmer Arnfinn Tørrisen, Odd Erik Fleiscer og Per Ivar Stræte i dag er altfor fornøyde med.
– Da The Contenders startet, var det som et nostalgisk hobbyband. Et utmerket liveband som tok alt på sparket. Det preget også vår debutplate, som ble innspilt i løpet av to hektiske dager. Til sammenlikning er «Radioland» mye mer gjennomarbeidet og gjennomtenkt, og vi har fokusert mer på skikkelige låter som skal passe sammen. Vi er fremdeles et utmerket liveband, men i dag er vi mer seriøse enn hobby-orienterte og mer tidsløse enn nostalgiske.
Historie-bevisste
Tittelkuttet «Radioland» er allerede blitt en radiohit, og det er en låt av typen alle rockinteresserte med sans for historie kan nikke anerkjennende til. Byrds/Petty-inspirert melodi, og en (Kai Andersen-)produksjon som vekker assosiasjoner til Nick Lowe og Jeff Lynne. Og selv om materialet sprer sine stilistiske vinger over et langt større spekter underveis, vandrer de aldri langt unna rockhistoriens støttepilarer. Inklusive Beatles. Et gitarparti på «Cause I’m With You» er løftet rett ut av deres «A Hard Day’s Night»…
– Ikke rett ut. Vi har jo forandret en tone, ler de fem som etter en rundebords-konferanse trekker fram John Fogerty, Nick Lowe og Chuck Berry som musikere som har spilt en vesentlig rolle i deres egen utvikling som musikere.
Godt samarbeid
Men disse og andre gamle kjemper lurer bare i bakgrunnen, for ti av de tolv låtene på «Radioland» er skrevet av brødreparet Kulseth.
– Vi har ingen faste måter å jobbe på, annet enn av vi har oppdaget at gode tekster krever mer arbeid enn å skrive melodier. Melodiene springer mer ut fra plutselige ideer, mens tekstene må jobbes fram, forteller Stein og Bjørn som er skjønt enige i at samarbeidet de to imellom fungerer utmerket.
– Kanskje er det en styrke å være brødre i denne sammenheng? I hvert fall kjenner vi hverandres egenskaper så godt at vi kan trekke det beste ut av den andre. Jeg kunne aldri ha greid å lage så mange gode låter uten Stein ved min side, konkluderer Bjørn Kulseth som til daglig jobber som grafisk utformer i firmaet Bulldog. Han er også ansvarlig for omslaget til The Contenders – slik hans/Bulldogs navn også har vært å lese på flere andre norske plater de siste årene.
Impulser utenfra
Også de andre fire har jobber ved siden av The Contenders, og ingen ser det derfor som noe øyeblikkelig mål å bli heltidsmusikere.
– Jeg har vært det i åtte år, og har for min del sett mer enn nok av norske landeveier, sier Tørrisen som er det sist ankomne medlemmet i The Contenders, og som før kan se tilbake på noen år med bl.a. Ottar «Big Hand» Johansen, Casino Steel og Claudia Scott.
– Vi er alle blitt så pass gamle – over 30 – at vi har jobber, familier og gjeld å tenke på. Det betyr at The Contenders satser på flere spillejobber, men bare når det passer oss. Og for musikken tror vi ikke det er noen ulempe. Det musikalske overskuddet og spillegleden blir større når du har et sosialt miljø utenfor musikkens verden som du kan hente impulser fra, avslutter bandet som med sin nye plate sikkert blir flittige gjester i radiolandet.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i mars 1992 i NTB)
Les flere arkivintervjuer her!
