Tirsdag kommer Bob Dylan til Oslo, men først venter to konserter i Stockholm lørdag og søndag. Under sitt helgeopphold i den svenske hovedstaden vil han også få overrakt Nobelprisen, uten at han selv holder noen Nobel-tale eller forelesning. Den vil han gi seinere. Kanskje.
Nok en gang er det Bob Dylan som denne helgen kaprer overskriftene. Dels er han kommet med sin tredje utgivelse hvor han graver seg videre innover i «The Great American Songbook», og for sikkerhets skyld består ukas utgivelse «Triplicate» slik tittelen antyder av hele tre plater. Og ikke helt uventet splitter også denne plata folk, med hensyn til om den faktisk er bra eller ei. Noen anmeldere har rost den og hans forståelse for gamle sangskatter opp i skyene, mens andre for lengst har fått overdose og ønsker seg noe helt annet fra His Bobness.
Trenger vi flere?
Og jeg? Har selvsagt forståelse for begge parter, fordi det handler så mye om premissene når han graver seg ned i musikkhistorien. For det er jo ingen tvil om at han kjenner sin historie og evner å tolke den på sin personlige måte. Men det er også høyst relevant å reise spørsmålet om vi nå trenger flere slike? Er det ikke heller på tide at han gir oss noe nytt, sugd av eget bryst?
Og jeg? Tilhører nok den siste skaren. I hvert fall merket jeg et trøtthetssyndrom da jeg første gang satte på «Triplicate». Det var liksom, «joda, det er jo bra, men..?». Plata klarte aldri å koble grepet på meg og havnet ganske kjapt i bunken med gode plater som du av en eller annen grunn ikke gidder spille særlig ofte. Og med SÅ mange utgivelser som Dylan har som jeg elsker fra før, er det liten grunn til å forvente at det blir «Triplicate» jeg plukker fram neste gang jeg vil høre Dylan.
Får Nobelprisen i løpet av helgen
I den grad Bob Dylan blir lei seg når han får servert ordene fra meg, håper jeg at han til gjengjeld føler glede når han i helgen endelig får overrakt Nobelprisen.
Svenska Akademins sekretær Sara Danius har i en pressemelding nemlig bekreftet at Akademin vil være til stede på en av hans Waterfront-konserter og i løpet av helgen også vil treffe ham for å overrekke ham den gjeve prisen, i en lukket seremoni uten presse eller annen offentlighet til stede.
Men samtidig presiserer hun at det ikke er snakk om at han vil holde sitt Nobel-foredrag mens han er i Stockholm. Derimot, skriver Danius, at «man har grunn til å tro at en innspilt versjon av et foredrag vil bli sendt fra Dylan til Akademin på et seinere tidspunkt». Slik Alice Munro seinest gjorde da hun fikk litteraturprisen i 2013.
Noen flere detaljer kan ikke Danius fortelle, og noen flere detaljer vil åpenbart heller ikke Bob Dylan gi. I anledning utgivelsen av «Triplicate» har han latt seg intervjue av den amerikanske forfatteren og tv-produsenten Blii Flanagan for sin egen nettside bobdylan.com. Og intervjuet er både langt, grundig og godt. Men uten at Nobelprisen blir nevnt med et ord.
Hva hvis?
Hva skjer så hvis Bob Dylan ikke gir det etter hvert så omtalte Nobel-foredraget? Da skal han, ifølge statuttene, miste prisbeløpet på omlag åtte millioner kroner. Noe sier meg at akkurat dette likevel ikke er avgjørende for hvorvidt Bob Dylan faktisk leverer foredraget eller ei. Fortsetning følger…
Av Leif Gjerstad
Les også: Bob Dylan 75 – og 10 gode coverlåter
Les også: Izzy, Vold og Dylan
Les også: Dagen Dylan forrådte folk
Les også: Dylan-album fyller 50
