(intervju opprinnelig publisert mai 1997)
Oslo: På mange av Prefab Sprouts tidligere plater har Paddy McAloon befolket tekstene med levende stjerner. På det nye albumet «Andromeda Heights» vender han blikket vekk fra kjendisverdenen og retter det i stedet oppover, mot den virkelige stjernehimmelen.
– Det betyr likevel ikke at jeg er særlig opptatt av astrologi, like lite som min tidligere tendens til å nevne kjendiser i tekstene var et uttrykk for at jeg var opptatt av kjendiser. Men der hvor jeg bor i Newcastle kan jeg se stjernehimmelen godt, og jeg liker å stirre oppover og drømme. Våre liv er så små sammenliknet med våre drømmer, forklarer Paddy McAloon.
Den 39-årige Prefab Sprout-sjefen er en snartur innom Oslo i forbindelse med utgivelsen av «Andromeda Heights», og framstår som like sympatisk ujålete og sjarmerende vennlig som musikken hans gjør.
Opptatt mann
«Andromeda Heights» er Prefab Sprouts første nye album siden «Jordan: The Comeback» i 1990, og Paddy vekselsvis ler og vrir seg i stolen når han skal prøve å rettferdiggjøre det lange oppholdet.
– Jeg har faktisk jobbet hele tida. Har skrevet en mengde nye låter, begynner han, før han legger ut på en lang og omstendelig ferd gjennom sitt kreative univers. Som i kortversjonen betyr at han dels har skrevet noen sanger for Jimmy Nail og Cher. Men at han primært har vært opptatt med å lage musikken til et par andre Prefab Sprout-album, henholdsvis «Let’s Change The World With Music» og ikke minst «Earth: The Story So Far».
– Tittelene burde være nok til å forklare hvorfor det tok tid! Sistnevnte er min personlige fortelling om verdenshistorien gjennom 28 sanger, fra Jordas skapelse til månelandingen, forklarer Paddy sitt ambisiøse prosjekt med.
Andre oppdrag
Paddy McAloon var nesten klar til å gå i studio med sin verdenshistorie allerede i 1993. Men før han kom så langt ringte Jimmy Nail og ba om sanger til «Crocodile Shoes». Og da pengene fra den suksessen strømmet inn, bygget Paddy sitt eget studio.
– Og da jeg var ferdig med det, virket verdenshistorien så fjern at jeg i stedet skrev noen helt nye låter. Det er disse du nå kan høre på «Andromeda Heights», forteller Paddy McAloon fornøyd. Han forsikrer samtidig at Prefabs nye plate ikke betyr at hans verdenshistorie er over og ut.
– Neida! Plata skal ut den, jeg vet bare ikke helt når. Jeg har 28 ferdige låter, og alt som gjenstår er å redigere og stramme dem opp litt.
Lang ventetid
Offisielt er Prefab Sprout en trio, som foruten Paddy består av hans bror Martin på bass og Wendy Smith på vokal. Med syv år mellom de to siste platene er det blitt lang ventetid, men Paddy bedyrer at de ikke har klaget sin nød.
– De vet at jeg bruker lang tid på å skrive og at det er uaktuelt med flere turneer, og har derfor bygget seg opp et helt annet liv utenfor Prefab Sprout. Martin underviser i musikk, og Wendy leder kurs i stemmeterapi, forteller Paddy som selv trives utmerket med låtskrivertilværelsen.
– Det vil si, det å komponere er bare halvparten av moroa. Den andre store utfordringen ligger i å arrangere sangene slik at de får en tidløs stemning, fastslår Paddy som har røtter trygt forankret i Beatles-tradisjonen.
Det har også dagens britpop, men uten at Paddy tenner noe særlig på vår tids unge helter av den grunn.
– Med fare for å oppfattes som en sur gammel mann, så opplever jeg britpopen mest som uinteressant oppgulp. Å støtte seg til gamle tradisjoner er helt ok, så lenge du bygger noe nytt på toppen. Det syns jeg ikke at britpoperne har maktet. Det blir mest en repetisjon av det andre har gjort før dem, og da blir det i mine ører helt uinteressant, avrunder Paddy McAloon.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB mai 1997)
