Ministry om støy, kaos og country

(intervju opprinnelig publisert januar 1996)

Ministry byr på industriell rock. (Foto: All Music)

London: – Egentlig liker og lytter vi mest på country og harmonisk musikk. Det er omgivelsene og ikke oss, som er årsaken til at Ministry spiller mørk og nokså brutal rock, bedyrer bandets bassist Paul Barker.

Mandag slipper de metalliske industrirockerne fra Chicago sitt sjette album «Filth Pig», og ifølge Barker har de på denne plata modifisert sin bråkete konfrontasjonsrock med litt roligere og mer melodiøse toneganger.
«Filth Pig» er bandets første album siden 1992, da «Psalm 69» (godt hjulpet av hitsingelen «Jesus Built My Hot-Rod») ble en millionselger. »Psalm 69» markerte bandets store kommersielle gjennombrudd etter nærmere ti år under Al Jourgensens ledelse som mer obskure helter på undergrunnshimmelen.

– De færreste trodde at et band som Ministry kunne ha noen kommersiell framtid, men kanskje nettopp det er grunnen til at vi har lykkes? For penger har aldri vært noen drivkraft for oss, da hadde vi opplagt satset på noe helt annet. I stedet er Ministry et emosjonelt prosjekt, hvor vi bruker vårt håndverk til å uttrykke følelser. Og så lenge du er forelsket i håndverket ditt, kan lidenskapen og kjærligheten vare livet ut, filosoferer Paul Barker.

Ett år i helvete

Barker innrømmer imidlertid at innspillingen av «Filth Pig» var alt annet enn harmonisk. Albumet skulle nemlig ha kommet for ett år siden, og Barker nøler ikke å karakterisere omstendighetene rundt forsinkelsen som «et helvete».

– Vi begynte innspillingen sommeren 1994, og regnet med å være ferdige i løpet av høsten. Men det meste skar seg. Vi var ikke fornøyde med resultatet, og skrev nye låter. Men de nye ble heller ikke særlig bra, og frustrasjonen endte med endeløse krangler som kulminerte med at jeg forlot Ministry.

Barkers eksiltilværelse varte imidlertid bare et halvår. I fjor sommer møtte han Al igjen, og det tidligere radarparet skværet opp.

– Siden har alt bare vært som et eventyr, bedyrer Barker – mens Jouergensen som bestilt vandrer inn døra og gir sin Ministry-kollega en hjertelig klem.

Tilbake til Chicago

Etter gjenforeningen, gjorde de et nytt forsøk i studio. Men mens bandet før bruddet jobbet i et studio utenfor Austin, Texas, søkte de nå tilbake til Trax-studioet i Chicago, hvor de har spilt inn mange av sine tidligere plater.

– Vi elsker det studioet. Dessuten var det deilig å kunne fraskrive seg alt ansvar og bare skylde på andre når noe ikke virket, konstaterer Barker og antyder at Austin-studioet hadde skylda for bandets nesten-oppløsning.

– Jeg flyttet til Austin i 1993, og noen måneder seinere kom Al etter. Vi bygget vårt eget studio ute på landet, uten tanke på alle praktiske problemer du dermed kan få. For mens du i et leid studio har andre som sørger for at alt funker, må du selv løse alle problemer i eget studio, stønner Barker som flyttet til Austin fordi han var lei Chicago og trengte ny inspirasjon.

Countryelskere

Nå er riktignok musikkbyen Austin mye mer enn bare roots, men det skurrer likevel litt i våre ører at brutalt støyende industrirockere som Ministry foretrekker harmoniske Austin foran den urbane jungelen i Chicago?

– Hva Ministry spiller er en sak, hva vi lytter på i fritida noe helt annet. Al hører nesten bare på klassisk country, og jeg hører på nesten all slags musikk unntatt den gaten Ministry opererer i, hevder Barker og tilføyer:

– Ministrys musikk reflekterer våre tanker, og siden USA stinker blir musikken gjerne bråkete og rett-på-sak. Slik som på «Filth Pig», hvor vi har satt søkelyset på pengegriskheten som styrer landet. Og går du inn i den materien, kan jo musikken umulig bli harmonisk.

Barker og Jourgensen skulle gjerne sett at andre og mer humane verdier preget USA, og de innrømmer gjerne at de har visse forhåpninger om at Ministrys musikk kan påvirke noen i «riktig retning».

– Men om det skjer, er det bare et positivt biprodukt av det vi uansett gjør. Dessuten er nok de fleste som lytter på Ministry allerede i utgangspunktet mer eller mindre på samme bølgelengde som oss, avslutter paret.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert i NTB januar 1996)

Se video:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *