(Intervju første gang publisert oktober 1991)
Oslo: Med sine to første plater «Mitt ville hjerte» og «Blå krukke» har Kari Bremnes høstet nok anerkjennelse til å sette spor etter seg i norsk 80-talls musikk. Spor handler det også om i disse dager, når hun gir ut sin nye plate som ganske enkelt heter «Spor».
– Tittelen åpner for mange tolkninger, og slik vil jeg gjerne ha det. Men samtidig handler «Spor» om at jeg etter de to forrige platene ikke så noen naturlig utvikling videre. Frykten for å stagnere meldte seg, og skapte et sterkt behov for å skifte og finne et nytt spor som jeg kunne utforske.
Et av sporene førte oss tirsdag til Aschehougs gamle villa på Oslos beste vestkant, hvor Kirkelig Kulturverksted og Kari Bremnes lanserte «Spor» med kaffe og kringle og en liten mini-konsert.
At lanseringen ble lagt til denne gedigne villaen med fresker og speil på veggene, kan forklares ved at Aschehoug Forlag sitter på samtlige aksjer i plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Men plateselskapssjef og produsent Erik Hillestad trakk også sammenlikninger mellom Aschehoug-villaen og musikken til Kari Bremnes. Begge er vakre og stilfulle og inviterer til en spennende vandring i ukjente rom, hevdet Hillestad mens hovedpersonen selv lo litt forlegent av de rosende ordene.
-Å snakke om sin nye plate er som å snakke om sitt barn. Man ønsker bare å si pene ting, men aller helst vil man høre pene ting om barnet sitt fra andre, repliserer Kari Bremnes som naturlig nok er fornøyd med det nye sporet som «Spor» går i.
– Lettest kan det uttrykkes som at «Spor» er mer akustisk-og gitar-orientert enn «Mitt ville hjerte» og «Blå Krukke» var. Dette må likevel ikke tolkes som noe oppgjør eller misnøye med mine tidligere plater. Jeg er fortsatt stolt av dem, men i blant tvinger kursendringen seg fram. Slik som nå.
Søskentrio
Som vanlig har Kari Bremnes skrevet samtlige tekster selv, på et unntak nær. Og som vanlig har hun overlatt til andre å forsyne henne med låter, på et unntak nær. Hun har selv komponert sangen «Københavnerkneipe».
– Det er første gang jeg har brukt en av mine egne sanger. Og det å komponere er et spor jeg gjerne vil forfølge videre, selv om jeg har uhyre stor respekt for håndverket det representerer, kommenterer Kari som likevel ikke trengte å gå utenfor Bremnes-familien når hun skulle finne låtskrivere.
Med unntak av denne ene som Kari har skrevet, står nemlig brødrene Lars og Ola Bremnes ansvarlig for all musikk på «Spor». Og selv om de tre søskenene har hatt mye med hverandre å gjøre opp gjennom livet, er dette første gang brødrene forsyner søsteren med låter til hennes plate.
– Jeg visste at Lars og Ola kunne skrive sterke melodier, og hadde derfor lyst å bruke dem på denne plata. De har dessuten hver sin måte å uttrykke seg på, som krever at jeg spiller på litt forskjellige strenger i mine tekster.
Novellefortellinger
Da «Blå krukke» kom for to år siden, var tekstene i sterk grad preget av Karis egen opplevelse som nybakt mor, samtidig som mange tekster handlet om kjærlighet, om «deg og meg».
– Temaene var langt mer uttalt den gangen, og også verbalt er det derfor stor forskjell mellom mine tidligere plater og «Spor». Mitt nye album preges mer av små fortellinger som kan fungere som noveller, hevder Kari som på «Spor» til og med synger engelsk på et kutt!?
– Jeg mener fortsatt at norske tekster er det overlegent beste å henvende seg til et norsk publikum med. Det er heller ingen drømmer om et internasjonalt gjennombrudd som ligger til grunn for denne ene «utskeielsen», men det faktum at Ola hadde en sang som lå ferdig med engelsk tekst. Og den var så god som den var at det ikke var noen hensikt å oversette den til norsk. Prinsipper kan være greie som ledetråder, men de må ikke bli så rigide at de styrer alt.
Artist og journalist
De fleste artister turnerer flittig rett etter en plateutgivelse, og også Kari skal ut på en turné i løpet av de kommende uker. Det blir imidlertid bare en Bremnes-konsert med musikerne som omgir henne på «Spor». De øvrige høst-konsertene blir sammen med Ole Paus og Mari Boine Persen, som Bremnes samarbeidet med på en plate med norske salmer tidligere i år.
Og om det blir noen egen turné etter nyttår avhenger også av arbeidsgiveren Aftenposten. Hennes permisjon fra stillingen som kulturjournalist i Akersgata utløper nemlig til nyttår…
– Jeg tok permisjon for å lage denne plata, men det var ikke bare lett å stenge seg inne på et rom og si at nå skal tekstene komme. Etterhvert satt jeg likevel med et anseelig antall ferdige eller halvferdige tekster, så kanskje journalistens kjennskap til deadline har hatt en viss positiv betydning for tekstforfatteren, ler Kari som alltid har jobbet med språk.
– Men samspillet mellom journalisten og tekstforfatteren blir som med høna og egget. Uløselig knyttet til hverandre, men hva kom først? Uansett er det vel rimelig å anta at den ene kan berike den andre, sier Kari Bremnes før hun sammen med noen av musikerne fra plata trer inn i Aschehoug-villaens festsal og spilller tre låter fra «Spor».
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 29. oktober 1991)
