(Intervju første gang publisert januar 1988)
To ganger prøvde Bryan Ferry å komme til Norge før jul, uten å lykkes. Den ene gangen ble han stoppet av et tett tåkehav over hele Østlandet som umuliggjorde landing. Den andre gangen fikk han influensa og ble beordret til sengs av legen. Og noen tredje gang blir det ikke, i hvert fall ikke i denne omgang, beklager Bryan Ferry fra hjemmet sitt i England.
– Jeg står akkurat på farta til å dra til USA. Og etter tre uker der, går turen videre til Australia og Japan, unnskylder han seg med. Og grunnen til disse reisene er selvsagt den samme som lå bak planene til hans avlyste Norges-besøk. Å snakke om sin nye LP «Bete Noire».
– «Bete Noire» er et fransk uttrykk som brukes om de kreftene som finnes i ditt indre og som prøver å motarbeide deg. De som blir «din verste fiende», forklarer Bryan Ferry om «Béte Noire». LPens tekster kretser gjerne rundt sjalusi og følelsesmessig usikkerhet, men Ferry advarer mot å tolke dette altfor personlig.
– At mine tekster ofte er noe mørke, tror jeg mest skyldes at det er mer interessant å gå ned i menneskesjelens dyp enn å skrive lykkelige kjærlighetsserenader. Dessuten er dette temaer som alle mennesker kjenner til og kan forholde seg til.
Ensomt å være alene
Ved utgivelsen av «Boys & Girls» i 1985, hans første solo-LP etter Roxy Music, erklærte Ferry at han følte en stor tilfredsstillelse ved å jobbe på egen hånd. I dag ser han noe mer nyansert på det å arbeide alene.
– Det kan bli vel ensomt innimellom, samtidig som det kreative presset blir større. Er man alene er det alltid lettere å gjenta seg selv, og det vil man jo helst ikke, sier Ferry som trekker fram disse momentene som en slags forklaring på hvorfor han på «Béte Noire» innledet et nært samarbeid med Madonnas produsent Pat Leonard og den tidligere Smiths-gitaristen Johnny Marr.
Han forteller videre at mens Johnny Marr framsto som et naturlig valg etter å ha hørt igjennom diverse plater og taper, så var det plateselskapet som foreslo Pat Leonard.
Kommersiell vri
– Det var meget interessant og morsomt å jobbe sammen med Leonard, typisk amerikansk som han er. Kjapp og effektiv. Men noe av den kommersielle effekten som selskapet sikkert håpet på da de foreslo ham, ødela jeg nok dessverre etterpå, ler Ferry og utdyper:
– De siste seks månedene jobbet jeg alene, med å legge flere lag med instrumenter og rytmemønstre på plata, for å skape et i mine ører mer spennende lydbilde, sier Ferry som gir ut sin andre singel fra «Béte Noire»-LPen» i månedsskiftet januar/februar, «Kiss & Teli».
– «Avalon», «Boys & Girls» og «Béte Noire» ble en slags trilogi hvor jeg ønsket å utforske teknologien og tøye grensene litt. Derfor tok hver av disse LPene så lang tid – to år – å lage. Men nå som jeg har gjort og klart det jeg satte meg fore, satser jeg på å gjøre noe enklere og mer rett fram på min neste LP, sier Ferry som videre avslører at arbeidet med den starter allerede i vår, og at samarbeidet med Johnny Marr fortsetter også på denne.
Mulig turné?
– Etter at jeg spilte på Live Aid har jeg bare stått på scenen en gang. Det var rett før jul, i New York. Etter slike anledninger får jeg alltid fornyet lyst til å spille live, og for tida undersøker jeg faktisk mulighetene for en mindre turné i løpet av 1989. Men planlegger man først noe, blir det alltid større enn opprinnelig tenkt. Og tanken på flere måneder på reisefot skremmer meg. Trolig fikk jeg nok av turnélivet sammen med Roxy Music, sier Ferry som avslutningsvis bekrefter at han fremdeles får mange spørsmål om en mulig framtid for Roxy Music.
– Selv om jeg har liten tro på det, vil jeg som musiker ikke utelukke noe. Phil (Manzanera) og Andy (Mackay) har ytret ønske om å prøve på ny, og kanskje kunne det være interessant å spille inn et par kutt med dem igjen, som en slags prøveballong? For å teste om kjemien fortsatt er der. Men, ler Ferry, alt det der er bare løse tanker og uansett ingenting som er aktuelt med det aller første.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i januar/februar 1988. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen, 27. januar 1988)
Les også: Bryan Ferry kryper ut av skallet (arkivintervju fra 1982)
Les også: Da Leffe lærte Bryan Ferry alt om farsrollen
