(Intervju første gang publisert mars 1988)
Oslo: Til stor ergrelse for Steve McQueens advokater, døpte gruppa Prefab Sprout sin forrige LP for «Steve McQueen». Og på gruppas nye LP handler det første singlekuttet «Cars And Girls» åpenbart om Bruce Springsteen. Har han spesialisert seg på å drive gjøn med amerikanske superstjerner, Paddy McAloon, leder i Prefab Sprout?
– Nei, nei. I hvert fall er det ikke ondsinnet ment. Jeg liker svært mye av det Bruce Springsteen har gjort, inklusive hans mange låter om biler og jenter. Men nettopp derfor syntes jeg det ville være morsomt å gjøre en liten vri. Mens Springsteen bruker romantiske og glamorøse metaforer til å beskrive den grimme virkelighet, er jeg mer realistisk i «Cars And Girls». Jeg mener, når satt Bruces tekstlige hovedrolleinnehavere sist fast i en endeløs bilkø med stekende sol som gjør livet inne i bilen uutholdelig? Og når måtte de sist stoppe på en snuskete veikro hvor maten smaker pyton og tallerkenen er møkkete og fet etter foregående gjest?
Amerikansk tittel
Paddy McAloon smiler hjertelig bak sine runde briller. Han er en snartur innom Oslo, for å snakke om Prefab Sprouts nye LP «From Langley Park To Memphis». Nok en tittel med noe typisk amerikansk?
– Ja. Selv bor jeg i nærheten av Newcastle, i et typisk grått og uglamorøst distrikt. Og der – og for den saks skyld i resten av England og sikkert også i Norge – fungerer USA og amerikanske fenomen som symboler på noe morsomt. På noe mer sorgløst. På et bedre liv. Men poenget med tittelen og mye av innholdet på LPen er at hvis du har problemer, så spiller det liten rolle hvor du er. Problemene lever inne i menneskene, og det er nyttelast å flykte fra dem ved å forflytte seg fysisk eller psykisk til et annet mer glamorøst sted. Fra Langley Park til Memphis.
Lang ventetid
«From Langley Park To Memphis» er Prefab Sprouts tredje LP, og kommer tre år etter kritikersuksessen «Steve McQucen».
Den lange ventetida skyldes verken latskap eller mangel på materiale, men vansker ved å velge rett materiale og få frem ønsket stemning, hevder Paddy McAloon som sammen med John Kelly har produsert mesteparten av LPen, mens Thomas Dolby – som produserte «Steve McQueen» – er ansvarlig for fire spor.
Personlig musikk
– Den store utfordringen når jeg komponerer er å ta utgangspunkt i noe virkelig, beskrive det sannferdige og likevel ende opp med noe uvanlig. Å fange stemninger og beskrive følelser på en personlig måte uten at det blir så privat eller abstrakt at musikken blir vanskelig tilgjengelig, uttaler Paddy som ikke har noen tro på at inspirasjonen kommer til den late.
– I hvert fall har aldri jeg opp levd at ideene kommer dalende ned fra himmelen, mens jeg gjør noe helt annet. Nei, alle mine sanger er resultat av et bevisst og planlagt arbeid. Som heldigvis er identisk med min største hobby og glede her i livet, forteller Paddy McAloon som ikke nærer noe ønske om å flytte fra Newcastle til andre og mer glamorøse steder.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser mars 1988. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 30. mars 1988)
Les også: Prefab Sprout: Sofistikerte kritikeryndlinger (arkivintervju fra 1985)
Les også: Med blikket mot stjernene (arkivintervju fra 1997)
