(Intervju første gang publisert september 1990)
København: – Stevie Ray Vaughans død var et stort tap for musikken. Som blues/r&b-gitarist var han både en fornyer og formidler av tradisjoner, og en veiviser for unge musikere.
Robert Cray høres oppriktig trist ut når han snakker om sin gamle venn og kollega. Som kjent døde Vaughan nylig i en helikopterulykke, etter en konsert hvor de to spilte sammen med blant andre Eric Clapton, Buddy Guy og Stevie Rays bror Jimmy Vaughan. kjent fra Fabulous Thunderbirds.
– Det var en minneverdig konsert som dessverre fikk en ekstra minneverdig dimensjon over seg. forteller Cray som imidlertid også har andre grunner til å være i Danmark enn for å ære Stevie Ray. Den 37-årige bluesgitaristen er aktuell med et nytt album. «Midnight Stroll» hvor legendariske Memphis Horns også spiller en viktig rolle.
– De inngår nå som permanente medlemmer av bandet mitt, forteller Cray som også kan opplyse om flere forandringer siden sist han var i Norge, sommeren 1989.
Trengte nytenning
– Ny mann på hammondorgel og ny mann bak trommene. Vi trengte en nytenning og den har vi fått nå. Det nye Robert Cray Band har fått større spennvidde med litt tydeligere soul-elementer i musikken, men uten å svikte utgangspunktet. Det er mer en kursjustering enn en kursforandring det er snakk om.
Et av de nye trekkene på «Midnight Stroll» er at Robert Crays sang trer tydeligere frem, spesielt på de mer soul-orienterte kuttene.
– Dette skyldes ikke noe bevisst forsøk på å forandre de vokale innslagene. men siden noe
av musikkens fokus er litt forandret, var det naturlig at også sangen forandret seg litt. Det er jo hele tiden snakk om et samspill mellom forskjellige instrumenter og sangstemmen, forklarer Ro bert Cray.
Kjærlighet og atter kjærlighet
De fleste låtene er skrevet enten av Robert selv eller av noen av de andre i bandet, og når Robert skriver er det stor sjanse for at det blir en vakker bluesballade med blå gitartoner som griper tak i lytteren. Men uansett stilart, tekstene på «Midnight Stroll» handler uten unntak om kjærlighet. Lykkelig eller ulykkelig.
– Vi ønsker å holde tekstene innenfor bluesens tradisjonelle rammer, og det er hverdagens kjærlighetsproblemer nede på grunnplanet. Visst finnes det mange andre temaer å synge om, men vi føler ikke at kjærligheten blir begrensende. Det finnes jo så mange nyanser av den, kommenterer Robert og tilføyer:
– Dessuten tror jeg det ville skurre litt med tekster med økologiske eller politiske budskap til vår rotbaserte musikk. Som de fleste andre er også vi opptatt av politikk og økologi, men skulle vi synge om det, måtte vi nok fjerne oss mer fra våre musikalske røtter enn vi ønsker. Derfor gjør vi ikke det.
Veiviser
«Midnight Stroll» er Crays sjette album siden debuten for omkring ti år siden med «Who’s Been Talkin». Men platen som virkelig etablerte ham som bluesens nye veiviser var «Strong Persuader» som kom i 1986 og ble en millionselger. Med «Strong Persuader» hadde han festnet sitt grep på publikum, og det har han ikke sluppet siden.
Da B.B. King tidligere i år gjestet Norge, trakk den gamle gitarlegenden nettopp frem Robert Cray (og Stevie Ray Vaughan) som to unge gitarister som borget for at bluesen vil fortsette å leve i beste velgående.
– Oh, B.B. King er alltid så høflig, men selvsagt gleder det å høre slike uttalelser. Med mine 37 år er jeg kanskje ikke så ung, men i denne genren er ikke det noen ulempe. Tvertimot. Blues handler om livet, og som 37-åring vet du naturlig nok mer om livet enn som 20-åring. Det gjør det lettere å få hver note til å høres ekte ut.
Rap dominerer
Robert Cray har utvilsomt en stor del av æren for at bluesen de siste årene har opplevd en renessanse. Likevel uttrykker han en viss bekymring for at bluesen ikke helt har nådd frem til sorte ungdommer.
– I mange sammenhenger feies blues under teppet, og det fins mange sorte ungdommer som nesten ikke vet hva det er. Det er trist at det er så mange ungdommer som er så totalt uvitende om sine røtter. Rapen dominerer totalt i enkelte miljøer, og selv om jeg ikke har noe imot rap. ville det absolutt være sunt med en litt videre musikalsk base.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert september 1990 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Tønsbergs Blad, 21. september 1990)
