(Intervju første gang publisert desember 1988)
Oslo: – Mitt instinkt forteller meg at min fremtid og styrke ikke ligger i å flørte med massene. De er upålitelige og overfladiske. Jeg har mye bedre av å henvende meg til mitt naturlige kjernepublikum, de som tåler og forstår rå og kompromissløs rock.
Det er tidlig formiddag, dagen etter at Iggy Pop har underholdt 1500 av sine fans iSkedsmohallen med høyenergisk rock. Med et repertoar hvor mye var hentet fra «Instinct» og hans 70-talls-rockere, men nesten ingenting fra «Blah Blah Blah», hans David Bowie-produserte comeback og kommersielle suksess-LP fra 1986.
Og uten å gå tilbake på tidligere uttalelser om at han er stolt av «Blah Blah Blah», skinner det likevel igjennom at han har problemer med å forholde seg til deler av den platen.
– «Blah Blah Blah» var et be visst forsøk på å lage en plate som var sofistikert og kommersiell nok til å spilles på radio. Jeg syns at vi lyktes uten å kompromisse for mye, men i tiden etter «Blah Blah Blah» følte jeg at jeg var i ferd med å miste deler av meg selv. Jeg ville derfor spille inn en ny plate som var mer ærlig, som var meg til 100 prosent. Resultatet ble «Instinct».
Tynnere Iggy
Iggy Pop smiler bak sine brede, sorte solbriller. Håret hans er ikke lenger ravnsvart, men nøttebrunt og lengre enn tidligere, samtidig som han er tynnere i ansiktet og virker mer sliten enn da han møtte norsk presse i Oslo 1986. Den gang han sto frem som den nye, sunne Iggy Pop, som etter mange års stoffmisbruk og destruktiv livsstil hadde kommet seg på rett kjøl.
Når han nå sitter foran oss, er det ikke fritt for at vi lurer på om han har fått et tilbake fall, så mve eldre som 41-åringen ser ut til å ha blitt i løpet av disse to årene. Dette tilbakeviser han imidlertid bestemt.
Alltid noen mangler
Helt siden Iggy Pop platedebuterte som leder av The Stooges for snart 20 år siden, har hans LPer hatt et begeistret kultpublikum. Noen av hans plater er blitt geniforklart i litt røffere rockekretser, men selv viser han et litt mer nyansert syn på sin produksjon. Han har alltid funnet enkelte mangler og feil ved sine plater, og «Instinct» er ikke noe unntak, forteller han.
– Noen av melodiene kunne ha vært sterkere, samtidig som jeg har hatt litt for store problem med å åpne meg i tekstene. Mens jeg tidligere alltid fortalte rett ut hva jeg følte og tenkte, står jeg på «Instinet» ofte som en litt utenforstående observatør.
Han antyder at hans neste LP kanskje blir roligere og mer akustisk.
– Men musikken vil fremdeles være hundre prosent meg, betrygger Iggy som før han forlater rommet igjen presiserer sitt kjærlighetsforhold til livet som roek’n’roller.
Av Leif Gjerstad
«Intervju første gang publisert i flere aviser i desember 1988. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen, 14. desember 1988)