Wolf Alice var et av årets høydepunkter på Øyafestivalen. Nå har den britiske gruppa fått den gjeve Mercury prize for sitt andre album «Visions of a Life».
Det var sikkert kjærkomment for London-gruppa, men prisen kom beleilig også for meg. Jeg likte deres ettermiddagskonsert på Øya så godt at jeg tenkte jeg bare måtteskrive noe om konserten og gruppa. Men tida strakk ikke til, jeg måtte prioritere annet. Jeg konkluderte med at jeg heller måtte vente noen dager, og så skrive noe om Wolf Alice. Men da dagene gikk, føltes det etterhvert litt gammelt. Uansett hvor godt jeg likte bandet så manglet jeg en knagg å henge saken på, og uten den skrotet jeg hele tanken.
Helt til nå, som tildelingen av Mercury prize gir meg akkurat den knaggen jeg trengte for å rette oppmerksomheten mot dette fine lille rockebandet fra nord-London.
Lyspunkt
I en tid hvor det er langt mellom engelske band som baserer seg på gitarorientert rock, har Wolf Alice stått fram som et lyspunkt. Frontet av vokalist/gitarist Ellie Rowsell byr kvartetten på sin egen miks av alternativ rock, med folkrock, grunge og energisk poprock som tre viktige ingredienser. Og den miksen er så velsmakende og velbalansert at de ble nominert til såvel Brit Awards som Mercury prize for debutalbumet «My Love Is Cool» (2015), før de nå altså fikk Mercury-prisen for fjorårsalbumet «Visions of a Life».
– Det betyr så mye å vinne dette med mine tre beste venner, sa Ellie Rowsell under prisutdelingen sist torsdag.
Startet som akustisk folkeduo
Rowsell har vært med bandet helt fra den spede starten som akustisk folkduo sammen med Joff Oddie i 2010. Men det tok ikke så altfor lang tid før duoen følte det akustiske formatet som begrensende, og de bestemte seg både for å plugge inn og biffe opp lyden ved å rekruttere to nye medlemmer.
Før året var omme rakk de faktisk å gi ut sin første selvfinansierte EP med tre kutt, men de måtte vente til 2013 før navnet deres begynte å spre seg utenfor vennekretsen. Og enda ett år seinere var de BBC-darlings og hypet som det neste store så det holdt.
Har overbevist
Det kunne gått galt, men debutalbumet «My Love Is Cool» kom som et så overbevisende friskt pust i 2015 at de kjapt etablerte seg som et av de største nye navnene innen britisk rock. Og posisjonen som de skaffet seg den gangen har de alså styrket ytterligere med andrealbumet «Visions of a Life». Et album som ikke nødvendigvis byr på så mye nytt, men som til gjengjeld forvalter gammel tradisjon på en så sikker og personlig måte at det likevel framstår som noe forfriskende nytt.
Vi gratulerer Wolf Alice med Mercury prize!
Av Leif Gjerstad
Se også video:
