Sid Vicious var en vandrende katastrofe. Fredag er det 40 år siden han i dopetåka drepte kjæresten Nancy Spungen på Chelsea Hotel i New York. Snaue fire måneder etter var han selv død, av overdose.
Rock handler ofte om image og mytebygging. Det tok livet av Sid Vicious. Han ble et offer for manager Malcolm McLarens kyniske imagebygging av Sex Pistols.
Sex Pistols hadde Glen Matlock, en helt brukbar bassist og musiker. Da han forlot eller ble sparket – begge versjonene er brukt – fra Sex Pistols, gjorde bandet og McLaren den store tabben å rekruttere Sid Vicious som bandets nye bassist. Tabbe dels fordi han ikke kunne traktere bassen, men framfor alt fordi han hadde en personlighet som lyste trøbbel hele veien.
Valgte image
Og tragisk nok valgte McLaren & Co å legge mer vekt på det personlige enn det musikalske. For Sid Vicious (eller Simon John Ritchie som han egentlig het) var opplagt mer pønk enn kanskje noen andre. Han var uredd, søkte konfrontasjon, og selv om ferdighetene på bassen var begrenset kunne han til gjengjeld bruke instrumentet som slagvåpen bedre enn noen andre. Kaste glass og spytte kunne han også.
Sid Vicious passet perfekt i rollen som den aggressive villmannen i bandet som ble framstilt som det mest rølpete kontroversielle i hele bransjen.
Destruktivt ikon
At Vicious allerede under innspillingen av «Never Mind The Bullocks, Here’s The Sex Pistols» var på kjøret og lå under nåla og medvirket minimalt på albumet, spilte mindre rolle. McLaren så verdien av Vicious som det store pønkikonet. Unggutten som knapt var fylt 20 da Sex Pistols tok av ble kastet inn i en verden han ikke hadde forutsetninger for å mestre.
Tvert i mot fant han sammen med den like ustabile og trøblete Nancy Spungen, og sammen med sin amerikanske kjæreste la de ut på en destruktiv reise retning nedover, helst med speed og heroin som drivstoff.
Drepte kjæresten
Sex Pistols-eventyret tok som kjent slutt allerede vinteren 1978, og Sid Vicious prøvde seg deretter som soloartist. Han ga oss en morsom og spesiell tolkning av Frank Sinatras «My Way», og klubbkonsertene i New York trakk bra med folk, selv om rapportene derfra tydet på at langt fra alle var like overbevist om at han hadde en framtid på scenen.
Svaret vedrørende framtiden fikk vi aldri, siden Sid Vicious om morgenen 12. oktober fant kjæresten Nancy død i parets leilighet i Chelsea Hotel. Hun lå på baderomsgulvet, drept med et knivstikk i buken. Og med aller største sannsynlighet var Vicious drapsmannen. Han innrømmet at de var dopet og hadde kranglet, men mens han i noen avhør vedgikk at han hadde kjørt kniven inn i henne, hevdet han i andre at han ikke husket noe. En tredje versjon var at hun hadde falt mot kniven som han holdt i hånden.
Feiret løslatelse med overdose
Noen få dager etter Spungens død prøvde Sid Vicious å ta sitt eget liv ved å kutte over håndleddet med knust glass. Han ble funnet tidsnok til å bli lagt inn på sykehus, hvor han igjen prøvde å begå selvmord, denne gangen ved å hoppe ut gjennom vinduet.
Selv om han var siktet for Spungens død, ble han likevel sluppet ut i det fri etter sykehusoppholdet. Men det varte ikke lenge. Få uker etter gikk han løs på og mishandlet Todd Smith, broren til Patti. Igjen ble han arrestert og puttet i fengsel.
Men denne gangen slapp han ikke ut. Han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk og måtte gjennomgå et avvenningsprogram. Det gikk kanskje ok, men ikke bedre enn at gleden over å bli sluppet fri 1. februar mot borgen ble kortvarig. Noen av hans venner ville feire løsgivelsen med en fest til ære for Sid på Manhattan, og selv ville han feire med et skudd heroin. Det ble 21-åringens aller siste, for ved midnatt overdoserte han og noen timer seinere ble han funnet død av sin egen mor.
Av Leif Gjerstad
Les også: Noen gang hatt følelsen av å bli lurt?
Les også: John Lydon, evig individualist; Punken er blitt patetisk
