Som litteraturviter og ansatt i tidsskriftet Arkitektur N har Åsne Maria Gundersen skrevet mye både om andre forfattere og norsk arkitektur. Nå trer hun inn i en ny verden som forfatter av debutromanen «Verden ender her». Møt ukas bokdebutant!
Aktuell med romanen «Verden ender her» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er 39 år og oppvokst på Kolsås i Bærum. Etter å ha bodd mange år i Oslo flyttet jeg til Hurdal økolandsby nå i høst, sammen med mannen og sønnen min. Jeg har alltid vært tiltrukket av steder som er stille og utenfor allfarvei. Før vi fikk barn var vi mye i utlandet, blant annet på La Gomera, som er øya hvor handlingen i romanen utspiller seg.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Som barn pløyde jeg meg gjennom alt av romaner og fortellinger på skolebibliotekene, og litteraturen har alltid vært utrolig viktig for meg, men det tok lang tid før jeg gjorde et seriøst forsøk på å skrive noe selv. Etter mange år med studier på Blindern var det veldig vanskelig å komme inn i en annen måte å skrive på. Men plutselig var det noe som klikket på plass. Mannen min gikk på forfatterstudiet i Bø, og en søndag jeg satt på hybelen hans begynte jeg å skrive på en historie som ikke var planlagt eller kontrollert, og som hadde en annen nødvendighet. Da skjønte jeg at dette kunne bli til noe.
Hva handler boka di om?
– Det er en bok som ikke har så mye ytre handling, men som heller beskriver en tilstand eller erfaring. Fortellerstemmen er intens, som om du er inne i hodet til hovedpersonen og opplever det samme som henne idet det skjer. Boken handler om angsten for å være sårbar, både fysisk og emosjonelt. Angsten for å ikke ha kontroll over det som skjer med deg, for at livet og verden når som helst kan gå i oppløsning.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg jobber veldig intuitivt og teksten vokser frem uten at jeg planlegger så mye, så det var egentlig ikke snakk om noen idé. Jeg husker ikke lenger hva det begynte med, men landskapet på La Gomera, hvor vi bodde i flere måneder, spiller en viktig rolle i boka. Det er en tekst som har endret seg veldig mye underveis før ting falt på plass. Å skrive frem romanen var også et skrivekurs for meg selv, siden jeg aldri har gått på noen forfatterutdanning.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg sitter så mye foran en dataskjerm, både på jobben og når jeg skriver, at jeg får behov for å gjøre noe som gir meg bakkekontakt. Noen ganger fantaserer jeg om å bli gartner eller å jobbe ute i naturen på en eller annen måte. Nå bor vi landlig og rett ved skogen, og hvis jeg har fri går jeg veldig gjerne en tur ut. Det beste jeg kan tenke meg er å gå lange turer i høyfjellet eller langs kysten og ha alt med meg i sekken.
Av Leif Gjerstad
Flere bokdebutanter her!
