Jeg har aldri vært en så altfor stor fan av liveplater. Men visst fins det unntak, og en av disse mest magiske klype-meg-i-armen-opplevelsene sto Nirvana for da de slapp «MTV Unplugged in New York». I dag er det 25 år siden konserten ble vist på musikk-tv-kanalen første gang.
Det er mange årsaker til at Nirvanas strømløse plate er blitt så mytisk som den er blitt. En av grunnene er selvsagt at den ble spilt inn få måneder før Kurt Cobain så tragisk valgte å avslutte livet sitt, samtidig som «MTV Unplugged in New York» ble den første Nirvana-utgivelsen etter Cobains død.
Myter trenger mindre næring enn som så, men Nirvanas Unplugged-plate hadde klart seg utmerket godt uten – og likevel sikret seg ettermæle som en usedvanlig god liveplate.
Mye av det handler nok om at Nirvana, i motsetning til mange andre MTV Unplugged-artister, valgte å forlate det vanlige konsertkonseptet da de benket seg i studioet til Sony Music 18. november 1993. Med instrumentene på fanget og publikum noen få meter unna, tonet bandet ned egne hits og løftet heller fram litt mer odde greier.
Ikke akkurat greatest hits
Det resulterte i at vi fikk høre trioen framføre seks coverlåter, David Bowies «The Man Who Sold the World», skotske Vaselines «Jesus Doesn’t Want Me for a Sunbeam», tre Meat Puppets-låter og min klare favoritt av dem alle: Leadbellys «Where Did You Sleep Last Night».
Mens de som hadde håpet på «Smells Like Teen Spirit» og andre kjente Nirvana-hits derimot måtte vente forgjeves. Den eneste store Nirvana-låten de ga var «Come As You Are», som til gjengjeld aldri har hørtes like bra ut som denne kvelden. Denne låten er for øvrig hentet fra bandets store gjennombruddsalbum «Nevermind», en plate som på Unplugged-konserten måtte nøye seg med fire låter.
Nakent og desperat
En annen grunn til at Nirvanas Unplugged-plate ble så sterk, henger trolig sammen med Kurt Cobains helsetilstand. Ikke bare slet han med dop og avvenningskur, han var etter sigende også ekstra nervøs foran en så strippet konsert som dette. Noe som bidro til at den emosjonelle nakenheten og desperasjonen vi kan høre i Cobains sang nok handlet om mer enn hans egen innlevelsesevne som musiker og vokalist. Det handlet om han selv.
Ikke minst blir dette merkbart i avslutningslåten, den tradisjonelle «Where Did You Sleep Last Night» som Leadbelly hadde gjort til sin egen. Når Cobain nærmer seg låtens klimaks sprekker hans stemme og alt liksom rakner, mens skjørheten og sårheten blir hengende igjen i noen nervedirrende tråder.
Ingen ekstranummer
Da Nirvana forlot scenen etter den låten, ville MTV-produsentene naturlig nok at de skulle vende tilbake for et ekstranummer. Kanskje «Smells Like Teen Spirit»? Men Kurt Cobain lot seg ikke rokke. Han nektet plent, med den begrunnelse at det ville være umulig å toppe «Where Did You Sleep Last Night». Alt etter ville bare bli et gedigent antiklimaks.
Og i ettertid er det lett å se at Cobain hadde rett. Konserten (som for øvrig ble spilt inn i et eneste take) ville da ha mistet noe av den nirvanske magien som har sikret «MTV Unplugged in New York» et evig klassikerstatus.
På plate
Nirvana hadde visstnok selv ingen planer om å gi ut Unplugged-konserten på plate. Men etter Cobains død 5. april 1994 viste MTV Nirvanas Unplugged-konsert om og om igjen, og etter hvert vokste det nærmest fram et krav om å utgi konserten på CD.
Da den endelig ble sluppet på markedet 1. november 1994 gikk den rett til topps, og solgte nærmere sju millioner i halvåret som fulgte.Den ble også gitt ut på video, mens man måtte vente ytterligere 13 år før DVDen forelå.
