For et par dager siden pekte jeg ut Oslo-konserten til Angel Olsen i oktober som en av de jeg ser mest fram til i høst. Låner du et øre til hennes nye langspiller, «My Woman», så tror jeg du vil skjønne hvorfor.
29-åringen fra St. Louis, Missouri fikk sitt gjennombrudd i kultkretsene med andrealbumet «Burn Your Fire For No Witness» for et par år siden. Hennes nakne indiefolk med nikk både til Leonard Cohen og 90-talls lo fi-rock bød på en intensitet som trakk deg inn i hennes sfære, og med et fornavn som Angel falt enkelte for fristelsen å skrive om hennes «engleaktige stemme», selv om den har en rå (som i upolert) kvalitet som ikke akkurat kler englebegrepet.
Uansett er kvalitetene som forførte oss den gangen godt ivaretatt også på årets «My Woman». Men plata (som slippes i dag) er samtidig et skritt videre. For der Angel Olsen på forgjengeren var litt mer forknytt, forsiktig og innadvendt mørk mens hun sang om kjærlighetens misere, har hun denne gangen løftet sitt singer/songwriter-blikk og sparker mer fra i retning pop/rock.
Kjernen ligger riktignok fortsatt i det diffuse grenselandet mellom alt-country og indiefolk, men spennvidden er merkbart større. Hun kan i det ene øyeblikket krabbe inn i det såre hjørnet med spinkle klanger (som i det litt Lana del Rey-liknende åpningskuttet «Intern»}, for i det neste å nærme seg popcountry med et lite snev av Patsy Cline («Heart Shaped Face»). Men for det meste tøyer hun denne gangen sine tidligere grenser og utforsker det elektrisk-skurrende rockelandskapet med fuzz og det hele («Shut Up Kiss Me» og «Give it Up»}, og viser slik opp en tøffere og mer utadvendt side av seg selv.
Dette gjelder spesielt første halvdelen av plata, for på den andre senker hun tempoet og blir igjen litt mer introvert, med nesten åtte minutter episke «Sister» som et mektig nøkkelkutt. All denne sjangerleken gir henne god anledning til å vise fram flere sider ved seg selv, slik at vi får et litt mer nyansert bilde av vokalisten og artisten Olsen enn på tidligere plater. For selv om singer/songwriter-stempelet nok fortsatt vil henge igjen, kunne vi like gjerne snakket om den fandenivoldske rockeren med en pop- og garasjerockprofil.
I samsvar med musikkens utvidete rammer har også tekstene fått et annet uttrykk. Hun har selv hevdet at «My Woman» ikke er så mye et feministisk prosjekt som det er en skildring av det kompliserte kaoset det er å være en kvinne. Kanskje kunne en mann sagt noe av det samme? I hvert fall kan begge kjønn kjenne seg igjen i hennes refleksjoner rundt den vanskelige kjærligheten, som likevel ikke synes like håpløs som sist.
Denne gangen lar Angel Olsen oss sitte igjen med en følelse av at livet kan være bedre rundt neste hjørne. En holdning som skaper en stemning som gjør «My Woman» lettere tilgjengelig enn tidligere Angel Olsen-plater, uten at det på noen måte går utover styrken i musikken. Tvertimot innfrir de ti låtene på «My Woman» alle forventninger og framstår som en av årets beste utgivelser.
Les også: Ryley Walker: «Golden Sings That Have Been Sung» (plateanmeldese)
Se Angel Olsen-video, «Sister»:
Hvem er Angel Olsen?
Noen av dere som leser dette vet sikkert alt man trenger å vite om henne, men jeg tipper det fortsatt er flere som spørrende vil si «Angel hvem?». Og da kan vi jo bare kort fortelle at hun vokste opp hos adoptivforeldre i St. Louis, som tok henne til seg kort tid etter fødselen. Forholdet til fosterforeldrene skal ha vært godt, men i alder var de mer som hennes besteforeldre, noe som ifølge Olsen gjorde at hun vokste opp med musikk fra framfor alt 50-tallet som naturlige referanser.
Hun begynte tidlig å spille piano og skrive låter, før hun etter endt skolegang flyttet til Chicago, for å prøve lykken der. Det klarte hun godt nok til at Will Oldham – også kjent som Bonnie «Prince» Billy» – via en kassett ble oppmerksom på den unge 20-åringen og tilbød henne plass i turnébandet sitt.
Det resulterte i et toårig samarbeid, samtidig som hun jobbet med eget materiale. Og i 2012 kom det akustisk-orienterte debutalbumet «Half Way Home», mens oppfølgeren «Burn Your Fire For No Witness» to år etter fikk så mye kritikerros at den havnet høyt på diverse «årets beste»-lister.
Angel Olsen spiller på John Dee i Oslo fredag 21. oktober. Det blir hennes tredje besøk i Norge etter en konsert på Mono våren 2014 og en på Øya seinere samme sommer.
PS! «My Woman» kommer ut på det lille selskapet Jagjaguwar Records, som også har blant andre Bon Iver, Dinosaur Jr. og Sharon van Etten i stallen.
Av Leif Gjerstad
Se Angel Olsen-video, «Shut Up Kiss Me»
