Fredag kom Annika Norlins nye album «En tid att riva sönder», til nærmest unisont jubelrop fra anmelderne. Samme dag kunne hun glede seg over at debutromanen «Stacken» fikk Sveriges Radios romanpris.
Den 46-årige kvinnen fra Östersund (nå bosatt i Umeå) er virkelig i vinden for tiden, både som musiker og forfatter. Men noe plutselig gjennombrudd er det selvsagt ikke snakk om. Under de to navnene Säkert! (da hun sang på svensk) og Hello Saferide (da hun sang på engelsk) har hun tross alt gitt ut sju album siden debuten med «Introducing… Hello Saferide» i 2005. I tillegg er hennes utgivelser og virke blitt belønnet med fem Grammis, samtidig som en del musikkinteresserte kjente til hennes navn allerede før hun ble artist. Fra den gangen hun tidlig på 2000-tallet jobbet som programleder og journalist i Sveriges Radios P3.
Så ja, vi kan trygt si at Annika Norlin har vært etablert lenge.
Musiker og forfatter
Likevel har det skjedd noe etter at hun i 2020 debuterte som forfatter og året etter ga ut «Mentor», hennes første album under eget navn. Begge deler til svært fordelaktige kritikker. Novellesamlingen «Jag ser allt du gör» ble like godt nominert til svenske Augustpriset og albumet «Mentor» fikk tommelen opp fra de aller fleste anmelderne. Aftonbladet slo i sin overskrift fast at Annika Norlin «träffar mitt i hjärtat igen».
Og der hvor det fantes innvendinger, handlet de gjerne om at albumet – med en side på engelsk og en på svensk – sprikte litt. Annika Norlin kom nærmere i sine svenske låter, der tekstene også kunne skinne mer. Noe som vel ikke overrasket særlig, med tanke på at Norlin allerede et par år før utgivelsen av «Mentor» hadde mottatt både Musikförläggarnas pris og Evert Taube-stipendet, begge utmerkelsene for sine evner som tekstforfatter.
Priset roman
De siste årenes prosjekt har breddet Annika Norlins nedslagsfelt betraktelig. Og mens det fram til i fjor uansett var som musiker Annika Norlin var best kjent, er det ikke like opplagt lenger. Noe fjorårets prisbelønte roman «Stacken» endret på.
I den 397 sider lange romanen skildrer Norlin noen mennesker som på hver sin måte enten har falt ut eller frivillig har meldt seg ut av samfunnet. Deres veier krysses og uten at det helt var planlagt ender de opp i et hus utenfor allfarvei i et grisgrendt strøk. I sin selvvalgte isolasjon på gården antar forsamlingen alt mer karakteren av en sekt, før samholdet sprekker og det meste ramler fra hverandre.
Igjen kunne Annika Norlin glede seg over veldig positive anmeldelser. Riktignok ble ikke «Stacken» August-nominert, slik hennes novellesamling ble tre år tidligere. Til gjengjeld har romanen nå nylig mottatt to gjeve priser. Først tidningen VI:s litteraturpris i mars og sist uke altså Sveriges Radios pris for beste roman 2023.
På samme dag
At sistnevnte pris ble offentliggjort samme dag som Annika Norlin ga ut sitt nye album «En tid att riva sönder» er sikkert bare tilfeldig, men uansett litt artig. For Norlin blir det selvsagt ekstra artig når også det nye albumet er blitt svært godt mottatt av anmelderkorpset.
Således skriver Aftonbladet at «Annika Norlin och Jonas Teglund har gjort en ljus skiva om sorg som de kan vara mycket stolta över», mens Dagens Nyheter følger opp med «Att skriva låtar om lyckliga stunder är en svår uppgift, men Annika Norlin är rätt författare på rätt plats». Og for sikkerhets skyld sammenfatter svenske Gaffa med at plata er «Ett samarbetsalbum som vecklar ut sig och blommar ut i full prakt».
Som Aftonbladet-sitatet tydelig viser er «En tid att riva sönder» imidlertid ikke et nytt soloalbum med Norlin, men et samarbeidsprosjekt med musikeren/produsenten Jonas Teglund. Rollefordelingen har vært at han han har skrevet musikken, mens Norlin står for tekstene. Som til tross for utgangspunktet i sorg og tap altså ikke er av det mørke slaget, men antar en lysere karakter.
Dette lille, mulige paradokset har Annika Norlin forklart med at personlige opplevelser, pandemien og Ukraina-krigen for henne gjorde 2022 til et ordentlig drittår, men at det samtidig fødte et behov for å fokusere på noe litt lysere. Hun trengte noe som kunne lindre sorgen og gi trøst. Eller som hun selv skriver på sin Facebook-side: «Albumet har gjorts under ett jättedåligt år och därför har vi sökt en lätthet, ett ljus och en tröst».
Imponerer
Det har Norlin og Teglund så absolutt lyktes godt med. Det som likevel forbauser er hvordan Teglunds musikk glir så friksjonsfritt inn i Norlins univers. En av grunnene til dette er at Teglund åpenbart har tilpasset seg sin samarbeidspartner og spilt på hennes styrke. For selv om det foruten varme pianoer både er litt afropop og Velvet Underground-takter i produsentTeglunds luftige, men detaljerte lydbilde, gir det god plass for Annika Norlins personlige sang og lyrisk poengterte tekster.
Hun bruker stemmen effektivt til å bygge opp stemninger som kler tekstenes tematikk. Og med en frasering som innimellom synes å gi f i hvilken retning melodien tar, uten dermed å miste kontroll, får Norlin fram det unike i sitt musikalske og litterære univers.
Det personlige utgangspunktet må ha vært mørkt, men de ulike stemningene Teglund og Norlin så finstemt framkaller skaper en varme som det er godt å søke tilflukt i. Faktisk også litt slik jeg opplevde «Stacken».
Av Leif Gjerstad
PS! Annika Norlin og Jonas Teglund legger ut på en turné med start i Falun 3. mai og med et par konserter på Orionteatern i Stockholm 17. og 18. mai (hvor for øvrig også Ane Brun skal spille to konserter, bare få dager etter Norlin og Teglund). Foreløpig er 15 konserter bekreftet, men det meste tyder på at turnélisten blir utvidet med enda noen konserter i løpet av sommeren.
Se også video:
