Torsdag innleder The Hellbillies sin nye turné i Drammen. Aslag Haugen lover stoff fra «alle» Hellbillies tolv album, men favorittbandene Allman Brothers Band og The Band blir det neppe plass til.
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet Aslag Haugen i plate- og turnéaktueller The Hellbillies for å høre om hans fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– 1974
Hvilke er de sterkeste musikalske minner du har fra det året?
– Det året var ganske kraftig for meg. Storebroren min kom hjem etter ett år på college i USA, og med i bagasjen hadde han plater med Grateful Dead, Allman Brothers Band og noen singer/songwriters fra vestkysten. Dette var ikke bare ukjente greier for meg, det var også noe helt annet enn noe jeg hadde hørt før. Og det gjorde stort inntrykk!
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Da jeg vokste opp i Ål handlet det mest om engelsk musikk. Det var liksom det som var lettest tilgjengelig og som ble spilt på radio, og artister jeg hørte mye på var blant andre The Rolling Stones, Kinks, Deep Purple og Led Zeppelin.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Veldig myeI Så mye faktisk at jeg nesten ikke tør tenke på det. Mange av de artistene jeg oppdaget i 1974 har fulgt meg hele veien siden. Jackson Browne, James Taylor, Crosby, Stills & Nash. Og i og for seg også Bob Dylan, som jeg «fant» gjennom min nye interesse for amerikansk musikk.
Det var en voldsom kreativitet på den tiden. Det var lov å eksperimentere og det var helt innenfor å lage låter som varte ti minutter eller mer. Summen av alt dette har fungert som en slags retningsviser og påvirket meg som musiker.
Torsdag 23. september legger The Hellbillies ut på en ny turné, med start i Drammen. Men dette er vel egentlig en litt forsinket turnéstart?
– Ja, meningen var at vi i fjor skulle ut på en stor turné med 80 konserter. Men vi rakk bare med 18 spillinger før koronaen og nedstengingene gjorde det umulig å turnere. Så vi har mye å ta igjen!
Og ja, det har vært et enormt puslespill å plotte inn fjorårets avlyste konserter på årets turné, og vi er på langt nær ferdige. Turnélista som står på vår hjemmeside vil derfor bli betraktelig utvidet, så vinteren og våren blir nok like travel som denne høsten.
Høstens turné sammenfaller med utgivelsen av The Hellbillies nye (og tolvte) studioalbum, «Blå dag». I hvilken grad vil du beskrive det som et «korona-album»?
– Koronaeffekten dreier seg nok mest om forsinkelsen pandemien har skapt. Vi startet jo på »Blå dag»-albumet allerede høsten 2019, og ga ut et par låter før turnéstart vinteren 2020. Så skulle albumet slippes høsten i fjor.
Men det gikk jo ikke. I lange perioder var det av smitteverngrunner umulig å samle folk i studio. Så i stedet for å spille inn plata i et langt strekk, som vi ellers gjerne har gjort, ble «Blå dag» spilt inn i mange, små bolker. Men for den som hører plata tviler jeg på at det kan merkes. Grunnkompet er jo stort sett spilt inn med hele bandet live i studio, så har vi lagt på resten med én eller to tilstede i studio.
Og hva kan publikum i Drammen på turnéstart torsdag og andre steder etterhvert forvente seg?
– Denne turneen blir et slags tilbakeblikk, hvor vi graver litt i katalogen og spiller en del stoff vi sjelden har spilt live. Men i tillegg kommer selvsagt en del av de godt, kjente låtene samt noen nye. Faktisk vil vi spille noe materiale fra samtlige våre tolv studioalbum, og det skal bli gøy!
Av Leif Gjerstad
