I fjor gikk 23-åringen på forfatterstudiet i Bø og i høst har ferden gått nordover til Tromsø og videre studier der. Og denne måneden har Runa Skjeldal i tillegg romandebutert. Møt debutanten her!
Aktuell med romanen «Eleonara» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– I blekt morgengry jogger jeg langs rekkene av villaer og ambassadehus, bryter av gjennom parken med det store eiketreet, og tar trappa opp broa over motorveien. Eksoslukta blander seg med parfymen jeg sprayet i håret før jeg la meg. Om kvelden følger jeg med på tennisspillerne. Jeg sitter ved vinduet i den lille hybelen og varmer hendene om en tekopp med brukket hank. Dampen dogger til brilleglassene da jeg tar en slurk. Kirsebærsmak. Den ene tennisspilleren har lårkorte shorts, musklene spenner seg når han slenger seg etter ballen. Jeg hører kraften i slaget, et stønn. Ballen farer over nettet. I timene mellom morgenlys og kveld, skriver jeg.
I sommer flyttet jeg til Oslo, fra Bø i Telemark hvor jeg hadde gått på forfatterstudiet. I år går jeg på forfatterstudium 2 i Tromsø. Det er fint å dyttes videre inn i et nytt skriveprosjekt nå som «Eleonora» har blitt bok.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det er ikke så godt å si. Jeg forstod en gang på videregående at jeg ville ta skrivingen på alvor. Året etter gikk jeg på Nansenskolen, det var veldig givende. Etter det bodde jeg i Avignon hvor jeg skrev, og gikk på språkkurs. Men det var kanskje året etter, i Bergen, da jeg sluttet å skrive i oktober og november for å pugge til latin-eksamen, at jeg forstod. Jeg vil skrive, og da må jeg gjøre det, og ikke alt annet.
Hva handler boka di om?
– «Eleonora» handler om Ella, en ung kvinne i starten av 20-åra, og hennes forhold med kjæresten Audun. Ella er halvt fransk, hun spiller bratsj i en strykekvartett. Boka handler om språk og natur, begjær og lengsler, den første ekte kjærligheten, og hvordan det ikke nødvendigvis er nok.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det lå ingen idé til grunn før romanen var skrevet. Det er først etterpå jeg kan se hva som har opptatt meg. Teksten har formet seg gjennom tid og gjennom språk. Den er hovedsaklig skrevet året jeg gikk i Bø. Med gradvis forståelse av hva som skal til for å etablere godt i en tekst, ta hånd om elementene, og utforske ulike retninger, ble også handlingen og fokuset endret.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruke tida på?
– Da leser jeg gjerne, helst i sola. Hvis jeg kan ha med en venn eller to er det enda bedre. Om kvelden kan vi dra på konsert eller ut for å danse. Denne sommeren har jeg sett 20 av Éric Rohmers filmer, det er som små romaner i seg selv. Museumsbesøk gjør godt. Jeg liker også å sykle eller gå en tur. Ellers setter jeg pris på voksne som tar barneleker på alvor, som boksen-går eller gjemsel.
Det er mye som ikke er å skrive, som også er å skrive.
Av Leif Gjerstad
